Stadig flere småbarneforeldre nekter barna formiddagslur i barnehagen. De er redd det går ut over nattesøvnen. Men her bør de tenke seg om en gang til, for mye tyder på at småbarn bør få sove på dagtid hvis de kjenner behov for det.
Søvn er helt avgjørende for at vi skal fungere. Selv om kroppen hviler, er det full aktivitet i hjernen når vi sover. Når vi sover, bearbeider hjernen alle inntrykk den har fått i løpet av dagen. Minner det er verdt å huske, blir forsterket, mens ting som ikke er så viktig, blir slettet. Søvn er rett og slett helt nødvendig for at vi skal kunne lære nye ting og tenke effektivt.
En formiddagslur øker evnen til å lære
Behovet for søvn gjelder også barnehagebarn. Det viser et forsøk der barnehagebarn i alderen 3-5 år fikk leke med et pc-spill. Spillet gikk ut på å huske hvor ulike gjenstander var gjemt bak noen klosser, og barna fikk øve seg til de svarte 75 % riktig. Deretter fikk de enten sove formiddagslur eller ble holdt våkne noen timer før de ble testet igjen. Det viste seg at de husket 10% mer når de hadde fått sove. Denne forskjellen ble heller ikke borte neste dag. Nattesøvn så altså ikke ut til å rette opp effekten manglende formiddagslur hadde på hukommelsen.
Samme resultater ble funnet i en lignende undersøkelse der barnehagebarn ble bedt om å fortelle hva ulike dyr og gjenstander som de så på en skjerm het. Deretter fikk de ta en formiddagslur. Da de våknet, testet forskerne hvor godt de gjenkjente tåkete bilder av det de hadde sett før de sovnet. En uke senere ble forsøket gjentatt, men da måtte de holde seg våkne før forskerne testet hvor godt de gjenkjente det de hadde sett tidligere på dagen. Resultatene var helt klare. Barna gjenkjente langt flere dyr og ting når de hadde fått en liten lur enn når de hadde vært våkne..
Trøtte barn kjenner stress
Det er også mulig at mangel på søvn på dagtid, øker stressnivået i kroppen til smårollinger. For nivået av stresshormonet kortisol øker hos barnehagebarn når de ikke sover. Det oppdaget forskere i California ved å måle kortisolnivået i barns spytt. Kortisolnivået ble målt hos 54 barn i alderen tre til fem år der noen sov formiddagslur i barnehagen mens andre ikke gjorde det. Nivået ble målt klokken 12 00 og 15 00 samtidig som barna hadde en bevegelsessensor rundt den ene ankelen. Resultatene viste at de som ikke sov på dagtid hadde økte kortisolnivåer og mer problematisk adferd enn barn som hadde sovet. Resultatet får støtte fra en tidligere studie som også viste at formiddagslur reduserte kortisolnivået hos små barn.
Behovet for lur på dagtid går gradvis over
Hvor mye søvn trenger så babyer og barnehagebarn? Tidlig i livet sover babyen mer enn den er våken, og i 2-års alderen har et barn i gjennomsnitt brukt 9500 timer på å sove mens det har vært våkent i 8000 timer. Den videre utviklingen av et stabilt søvnmønster involverer kompliserte biologiske mekanismer som er sårbare for forstyrrelser. Frem til barnet er 5 år gjennomgår søvnmønsteret mange forandringer. Gradvis vil barnet sove mer om natten og få et tilsvarende mindre søvnbehov om dagen. En gang fra de er 3 til 5 år slutter de å sove på dagen.
En kartlegging av søvnmønsteret til friske barn i alderen to til fem og et halvt år, viser at de i gjennomsnitt sov 55 minutter per dag, og at lengden på luren ble mindre jo eldre barna var. Det var også helt vanlig at de ikke sov hver dag, men i snitt sov de 4 formiddagslurer per uke. En teori går ut på at hjernen har nådd et nytt modningsnivå når barn ikke lenger har behov for å sove på dagtid.
Derfor bør vi ikke ta fra dem denne luren før de er klare for det!
Tilbake til nyheter