I tillegg til å ta hensyn til arbeidsminnet er det viktig å ta i bruk direkte metoder for å hjelpe barnet ditt med matteangst.
En slik strategi kan være å skrive om bekymringene man føler før man har en matematikkprøve. Det viser blant annet et forsøk med 20 barn som ble delt i to like store grupper (Ramirez & Beilock, 2011). Først tok de en matematikkprøve hvor de fikk beskjed om å gjøre sitt beste. Her var det ingen forskjell i gjennomsnittlig resultat for elevene i de to gruppene. Deretter skulle de ta en tilsvarende test, men først fikk de vite at nå sto mye på spill.
Press og belønning
Hvis de gjorde det bra, kunne de få en pengepremie. Men resultatene ble vurdert parvis, altså slått sammen med resultatene til en medstudent. Samtidig fikk de vite at medstudenten allerede hadde fullført testen og gjort det kjempebra. Nå var det derfor bare avhengig av hen om de ville få pengepremien.
Innvirkning på prestasjoner
For å øke presset ytterligere fikk de stakkars studentene også vite at de ville bli filmet mens de tok testen, og at medelever og lærere ville få se på filmen. Etter at disse tøffe betingelsene ble presentert for studentene, satt de enten stille i ti minutter før de tok testen, eller de fikk i oppgave å skrive sine bekymringer fritt og åpent ned.
Prøveangst
Nå ble resultatene ganske annerledes. De som bare satt og ventet i ti minutter før de tok testen, gjorde det 7 % dårligere enn sist. De som derimot uttrykte sine bekymringer skriftlig, gjorde det 4 % bedre enn på første test. For å undersøke om disse lovende resultatene kunne overføres til en skolesituasjon, ble tilsvarende forsøk gjort med ungdomsskoleelever. Seks uker før elevene skulle ta sin avsluttende eksamen, svarte de på spørsmål som kartla hvor mye angst de hadde i forbindelse med prøver. Noen uker senere, rett før de skulle ta prøven, fikk halvparten skrive om sine bekymringer i ti minutter først. De andre elevene var kontrollgruppen og fikk i oppdrag å skrive om et tema som de ikke skulle bli testet i.
Resultater fra Skoleforsøk
Forskerne fant en tydelig korrelasjon mellom prøveangst og prestasjoner blant elevene i kontrollgruppen. Men slik var det ikke for elevene som hadde fått skrive om sine bekymringer først. I et oppfølgningsforsøk fikk derfor elever som hadde stor angst for prøver, tilbud om å skrive om sine bekymringer før de ble testet. Da presterte de like bra som elever som hadde få bekymringer før testing.
Prøveprestasjoner hos yngre elever
Tilsvarende funn ble gjort med yngre elever i 2014 (Park et al., 2014). Her fikk forskere i Chicago tak i elever som enten hadde mye eller lite matteangst. I hver av disse to gruppene fikk halvparten skrive om sine tanker i syv minutter før en prøve, mens de andre satt rolig og tenkte. Deretter tok alle en test som både inneholdt matematikkoppgaver og tekstbaserte oppgaver, og oppgavene var laget slik at de i ulik grad belastet arbeidsminnet. Resultatene viste at de med matteangst hadde størst problemer med matteoppgaver som krevde mye av arbeidsminnet. Men når disse elevene fikk skrive ned sine følelser før prøven, gjorde de det mye bedre.
Regulering av stress og nerver
Et annet hjelpemiddel mot matteangst kan være mental trening som mindfulness. Det er litt ulike oppfatninger om hva som ligger i begrepet «mindful», men de fleste er enige om at det handler om å være til stede i øyeblikket med en aksepterende innstilling til seg selv. Elever som er «mindfulle» når de jobber med matematikk, vil bli oppmerksomme på sine fysiologiske reaksjoner, tanker og følelser. Det kan igjen hjelpe dem til å regulere matteangsten slik at den ikke virker hemmende. En studie der 192 ferske collegestudenter deltok, undersøkte denne sammenhengen nærmere. Resultatene viste at de som hadde god evne til tilstedeværelse, presterte bedre i matematikk. Forskerne tror det skyldtes at de i større grad klarte å holde fokus uten å bli forstyrret av stress og nerver (Weed, 2021).
Knekk koden med Forskerfabrikken!
Gjennom flere år med mattekurs har vi i Forskerfabrikken erfart at mange mattebøker som brukes i skolen i dag er utformet på en måte som er distraherende. Mye informasjon gis på en gang, og morsomme figurer og mange farger trekker oppmerksomheten vekk fra matematikken. Da blir arbeidsminnet lett overarbeidet, og det blir umulig å lære.
Knekk koden med vår mattepakke!
Mer om arbeidsminnet
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn
Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!
Kilder:
- Ramirez, G. & Beilock, S. L. (2011). Writing about testing worries boosts exam performance in the classroom. Science, 331(6014), 211-213. https://doi.org/10.1126/science.1199427
- Park, D., Ramirez, G. & Beilock, S. L. (2014). The role of expressive writing in math anxiety. J Exp Psychol Appl, 20(2), 103-111. https://doi.org/10.1037/xap0000013
- Park, J., Bermudez, V., Roberts, R. C. & Brannon, E. M. (2016). Non-symbolic approximate arithmetic training improves math performance in preschoolers. J Exp Child Psychol, 152, 278-293. https://doi.org/10.1016/j.jecp.2016.07.011
- Park, J. & Brannon, E. M. (2014). Improving arithmetic performance with number sense training: an investigation of underlying mechanism. Cognition, 133(1), 188-200. https://doi.org/10.1016/j.cognition.2014.06.011
- Weed, K. U., C. H. Stafford, J. (2021). College Students Who Are Mindful About Math Achieve Better Grades. Mind, Brain and Education, 16(1), 48-53.
