Allerede for 70 år siden ble følelsen av matteangst beskrevet av forskere. De som sliter med slik angst, får problemer med å tenke klart og logisk når de skal løse matematiske problemer. Og det er ikke bare de som er dårlige i matte som rammes. Nei, 80% av dem som har matteangst er faktisk ganske gode i matte. Men hvordan hjelper vi barn som sliter med slike følelser?
La oss først se på hva matteangst faktisk skyldes. En gjennomgang av forskningen på viser at det er flere årsaker. Noen får matteangst fordi de lett blir distrahert. Dermed går de glipp av viktige detaljer. Videre ser forskere en sammenheng mellom utvikling av matteangst og lav arbeidsminnekapasitet. Da blir det krevende å løse oppgaver som krever mye av arbeidsminnet. Det kan dessuten bli umulig å forstå mer avanserte løsningsstrategier. Noen barn er dessuten født med en mer engstelig personlighet enn andre. Dermed kan de bli ekstra trigget når det tar matteprøver hvor de vet at de skal finne riktig svar, og det er tidspress. I tillegg er matteangst smittsomt, og barn kan «arve» utfordringen fra foreldre og lærere. Fordi matteangst er sammensatt, må du vurdere hva som kan være årsaken til at ditt barn har slike følelser for å kunne hjelpe.
Å få kontroll på angsten under prøver
Hvis barnet ditt blir veldig nervøs før en matematikkprøve kan det hjelpe å skrive om de hen føler og tenker. Det viser flere forsøk, både med barn og ungdom. Ta for eksempel en gruppe elever på barneskolen i Chicago som ble delt i to grupper. Den ene skrev om sine bekymringer før en matteprøve mens den andre måtte sitte stile. Deretter tok alle en test med oppgaver som i ulik grad belastet arbeidsminnet. De med matteangst hadde størst problemer med matteoppgaver som krevde mye av arbeidsminnet. Men når de skrev om det de følte før prøven, gjorde de det mye bedre.
Regulering av stress og nerver
Et annet hjelpemiddel mot matteangst kan være mental trening som mindfulness. Det er litt ulike oppfatninger om hva som ligger i begrepet «mindful», men de fleste er enige om at det handler om å være til stede i øyeblikket med en aksepterende innstilling til seg selv. En studie der 192 ferske collegestudenter deltok, undersøkte denne sammenhengen nærmere. Resultatene viste at de som hadde god evne til tilstedeværelse, presterte bedre i matematikk. Forskerne tror det skyldtes at de i større grad klarte å holde fokus uten å bli forstyrret av stress og andre distraksjoner.
Vær bevisst egne holdninger
Hvis du selv har hatt utfordringer med matematikk, bør du tenke igjennom hva din holdning til faget er i dag. Syns du det er viktig og interessant, eller at det fortsatt er skummelt og vanskelig? Hvordan formidler du dine holdninger til barnet ditt? Hvis du bagatelliserer utfordringer med matematikk, slik mange faktisk gjør, er risikoen stor for at barnet ditt får den samme holdningen. Snakk heller om hvor viktig faget er, og at du vil gjøre ditt beste for at barnet ditt syns matte blir gøy.
Vurder om arbeidsminnet blir overbelastet
Arbeidsminnet er den delen av hukommelsen som holder orden på det vi tenker på i øyeblikket. Her er det hos voksne plass til 4-7 informasjonsbiter og hos barn er det ofte langt mindre plass. Arbeidsminnet er ikke ferdig utviklet før i tenårene. Det er derfor kritisk at matematikkoppgaver ikke består av for mye informasjon. Dette behovet er dessverre ikke ivaretatt i mange norske matematikkbøker og nettressurser. I stedet må barna forholde seg til mange tekstbaserte oppgaver, figurer og farger. Det øker også risikoen for å bli distrahert. Et alternativ kan være matteheftene til Forskerfabrikken. Her finner dere oppgaver som tar hensyn til arbeidsminnet. De er laget i svart hvitt og trener opp en ferdighet om gangen. Det er dessuten få tekstoppgaver.
Knekk koden med Forskerfabrikken!
Gjennom flere år med mattekurs har vi i Forskerfabrikken erfart at mange mattebøker som brukes i skolen i dag er utformet på en måte som er distraherende. Mye informasjon gis på en gang, og morsomme figurer og mange farger trekker oppmerksomheten vekk fra matematikken. Da blir arbeidsminnet lett overarbeidet, og det blir umulig å lære.
Knekk koden med våre mattehefter!
Mer om arbeidsminnet
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn
Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!
Kilder:
- Ramirez, G. & Beilock, S. L. (2011). Writing about testing worries boosts exam performance in the classroom. Science, 331(6014), 211-213. https://doi.org/10.1126/science.1199427
- Park, D., Ramirez, G. & Beilock, S. L. (2014). The role of expressive writing in math anxiety. J Exp Psychol Appl, 20(2), 103-111. https://doi.org/10.1037/xap0000013
- Park, J., Bermudez, V., Roberts, R. C. & Brannon, E. M. (2016). Non-symbolic approximate arithmetic training improves math performance in preschoolers. J Exp Child Psychol, 152, 278-293. https://doi.org/10.1016/j.jecp.2016.07.011
- Park, J. & Brannon, E. M. (2014). Improving arithmetic performance with number sense training: an investigation of underlying mechanism. Cognition, 133(1), 188-200. https://doi.org/10.1016/j.cognition.2014.06.011
- Weed, K. U., C. H. Stafford, J. (2021). College Students Who Are Mindful About Math Achieve Better Grades. Mind, Brain and Education, 16(1), 48-53.
- When beliefs matter most: Examining children’s mathachievement in the context of parental math anxiety, J Exp Child Psychol., Jan 2021
