Aller først vil jeg dele en viktig, men gammel oppdagelse med deg. Noen forskere mener dette funnet er det mest oversette innen psykologien noensinne. Det beskriver en helt avgjørende faktor for hukommelsen, og i nyere tid har oppdagelsen fått støtte fra molekylærbiologiske studier på hukommelse og nerveceller.
Det er snakk om et banebrytende arbeid fra 1885 som fortsatt blir sitert i verdens beste tidsskrifter nesten hver gang hukommelse er tema. Forskeren bak oppdagelsen er den tyske professoren Hermann Ebbinghaus. Han kom fra en rik kjøpmannsfamilie i Preussen som ga ham en solid utdannelse (Vlach & Sandhofer, 2012).
Filosofiens startpunkt
Etter å ha tatt en doktorgrad i filosofi 23 år gammel reiste han rundt i Frankrike og England og livnærte seg som privatlærer. I London fant han tilfeldigvis en bok om psykologi, og den fikk ham til å endre interessefelt. Han ble glødende interessert i hukommelse, og da han noen år senere ble ansatt ved Universitetet i Berlin, etablerte han et laboratorium for å studere hukommelse. Ebbinghaus er beskrevet som en populær foreleser som var sosial og utadvendt.
Skifte av interessefelt
Men han må også ha hatt en nerdete og detaljfokusert side, for i sine studier av hukommelsen gikk han uhyre grundig til verks og utførte alle eksperimentene med seg selv som forsøksperson. Først måtte han finne noe som egnet seg å gjøre hukommelsesforsøk med, og han testet ut både toner og utdrag fra dikt. Men han innså snart at toner ble for krevende å håndtere, og diktstrofene var så forskjellige at de ville forstyrre resultatene. I stedet lagde han 2300 tulleord som besto av konsonant–vokal–konsonant og var helt uten mening.
Hukommelseslaboratoriet
De ble inndelt i lister som han pugget på ulike måter. Slik undersøkte han hvordan faktorer som antall ord og hvor raskt han leste, påvirket hva han husket. Gjennom syv måneder med forsøk, med opptil tre eksperimenter per dag, oppdaget han en glemselskurve. Allerede etter 20 minutter var mange av tulleordene han hadde pugget, glemt, og halvparten var glemt i løpet av en time. Et døgn senere husket han bare 25 %, men disse ordene ble i liten grad glemt. Det han husket en hel dag, så altså ut til å ha festet seg i hukommelsen.
Mer om arbeidsminnet
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn
Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!
Kilder:
- Klingberg, T. (2013). The Learning Brain. Oxford University Press.
- Vlach, H. A. & Sandhofer, C. M. (2012). Distributing learning over time: the spacing effect in children’s acquisition and generalization of science concepts. Child Dev, 83(4), 1137-1144. https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.2012.01781.x
- Murre, J. M. & Dros, J. (2015). Replication and Analysis of Ebbinghaus’ Forgetting Curve. PLoS One, 10(7), e0120644. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0120644
