Når babyer og små barn utforsker verden, ligner det på hvordan forskere jobber. De tester hypoteser og gjør eksperimenter i et rasende tempo. Samtidig trener de på verdifulle tenketeknikker. Derfor er det smart å la barnet ditt forske videre etter hvert som det blir eldre.
Barns naturlige utforskning
Studier av babyer og smårollinger med kamera, viser at metodene de bruker når de står ovenfor noe nytt, ligner på hvordan forskere jobber. Uten å ha lært om hypoteser, danner de seg forestillinger om hva som kan være riktig og tester det ut. Slik går det runde etter runde, og raskt får barnet mer kunnskap. Når de for eksempel gang på gang slipper ting ned på gulvet, er det ikke for å være vanskelige, men for å studere tyngdekraften. Det er jo ganske merkelig at ting faller nedover av seg selv.
Effekt og årsak
Hele tiden jobber barnet med å finne sammenhenger mellom en effekt og en årsak, og det er en grunnleggende måte å tenke på som vi trenger hele livet. Tenk for eksempel på når vi får vondt i kroppen. Da begynner vi å lete etter årsaken, og finner vi den, kan vi gjøre tiltak som fjerner ubehaget. Vi tenker på samme måte i mange helt forskjellige sammenhenger som når vi skal forsøke å reparere noe som er ødelagt, finne ut hvorfor arbeidsmiljøet på jobben har blitt dårlig, hvorfor en stueplante dør eller hvorfor barnet vårt ikke forstår matematikk.
Å teste hypoteser
Hvis vi er bevisst hvordan vi best tenker når vi forsøker å finne slike sammenhenger, øker sjansen for å finne gode løsninger. Da lar vi ikke bare følelsene styre og ender opp med noe vi tror. I stedet tenker vi analytisk og vurderer flere ulike forklaringer. Det er hva forskere kaller hypoteser. Deretter vurderer eller tester vi de ulike hypotesene før vi konkluderer. Lar vi derimot følelser styre alene, øker risikoen for at vi konkluderer feil.
Å forske med barn er moro
Å gjøre prosjekter sammen med barn mens dere jobber på denne måten, er veldig moro. Ekstra gøy blir det hvis dere snubler over noe i dagliglivet som dere ikke vet svaret på. Hva kan dere gjøre sammen for å finne det ut? Noen ganger er det kanskje nok å lage noen forslag for deretter å søke litt på nettet. Men det kan også være situasjoner hvor dere må spørre en ekspert eller gjøre eksperimenter.
Hvor mye kan en labrador spise?
Da jeg var liten, tok vi det kanskje litt langt da jeg spurte mamma og pappa om hvor mye en labrador egentlig kan spise. Dagen etter kom mamma hjem med en sekk smørbrød som var blitt til overs på jobben hennes og vi satte den foran Lena, vår kjære labrador. Hun trodde først ikke på oss da vi sa vær så god. Men snart hev hun innpå, smørbrød etter smørbrød og stoppet ikke før hun hadde spist 20 stykker! Da veltet hun over på siden, og slik lå hun til neste dag.
Læring gjennom eksperimentering
Selv fikk jeg et uventet spørsmål da vi var en gjeng på hyttetur med mange barn. Vi serverte saft med isbiter da en unge lurte på hvorfor glassene ble våte på utsiden? Hmm, nei si det? Jeg lot barna komme med forslag på forklaringer, som også kalles hypoteser. Noen trodde vannet trakk gjennom glasset. En annen at det snek seg over kanten og ned på den andre siden. Mens en voksen mente at det kom fra lufta fordi vannet var kaldt. Hvordan kunne vi teste hypotesene?
Slik forsket vi
Vi tok et nytt glass med iskald saft og tettet igjen åpningen med plastfolie, men det hjalp ikke. Det kom fortsatt vann på utsiden av glasset. Det snek seg altså ikke over kanten. Deretter tok vi varmt vann i glasset. Hvis vann kunne trekke igjennom glass, skulle det fortsatt bli vått på utsiden, men det ble det ikke. Dermed satt vi igjen med en hypotese. Vannet kom fra lufta. Men det var vanskelig å tro på, for vi kunne ikke se noe vann i lufta. Vi begynte å gruble sammen og innså at det var lignende situasjoner der ting ble vått uten at det regnet. Det var et tynt vannlag på trampolinen om morgenen selv om det ikke hadde regnet. Det var også dugg på vindusruter og blader om morgenen.
Forklaringen
Her følte jeg at tiden var moden for å fortelle hva vann egentlig er. At det er laget av vannmolekyler. De er bittesmå, men når de samler seg sammen, blir de til flytende vann. Når vi varmer opp vannet, beveger vannmolekylene seg raskere og noen slipper ut i lufta og svever videre der for seg selv. Da blir de til gass i lufta. Vi kaller slik gass for vanndamp, og når vi koker vann, blir alt vannet til gass og forsvinner ut i lufta. Det syntes barna hørtes merkelig ut, så vi satte på en kjele med litt vann i bunnen. Og ganske riktig, snart begynte det å boble, og etter en stund var alt vannet borte.
Metakognisjon hos barn
Det jeg ikke gjorde den gangen, som jeg ville gjort i dag, ville vært å spørre barna etterpå om hvordan vi hadde tenkt. Jeg ville gjort dem oppmerksomme på at de hadde kommet med forslag og testet dem. Jeg ville også spurt om når det er lurt å tenke slik. Slike samtaler skaper bevissthet om hvordan vi tenker, såkalt metakognisjon. Og i en gjennomgang av hvordan 138 ulike faktorer påvirker læring, var metakognisjon blant de viktigste. Derfor er ulike tenketeknikker et element i årets julekalender fra Forskerfabrikken samtidig som barn øver på å forske. Men vi er også opptatt av praktiske ferdigheter og kommunikasjon, for det er ferdigheter som trengs både når vi forsker og i mange andre sammenhenger.
Slik hjelper du barn å tenke på hvordan de tenker
- Det starter med et veldig enkelt spørsmål rett etter at barn har lekt eller jobbet med noe, og det er: Hvordan har du tenkt nå? Slik hjelper vi barnet å oppdage egen tenkning.
- Deretter kan vi snakke om når det er lurt å tenke på denne måten. Har de tenkt slik i andre sammenhenger?
- Vi kan også snakke om når det ikke er lurt å tenke slik.
Kilder:
- Synlig læring, John Hattie, Cappelen Damm Akademisk, 2013
- Ditt smarte barn, Hanne S. Finstad, J. M. Stenersen, 2016
