Barnet ditt er ikke bare skapt til å lære språk. Det har også en medfødt matematisk sans som må utvikles for å bli glad i matematikk. Men vet du hvordan du gjør det?
Den største feilen mange foreldre gjør når det gjelder matematikk, er å undervurdere hva barn vet om matematiske konsepter. Men de er født med en grunnleggende forståelse av matematikk uten formell instruksjon. De kan sammenligne mengder og forstå addisjon og subtraksjon fra de er helt små.
Mattesnakk i hverdagen
Noe av det mest effektive du kan gjøre er mattesnakk. Bruk tallord og snakk matematikk så ofte som mulig i hverdagen. Forskning viser at slikt snakk er bra for barns matematikkforståelse. Her er det for eksempel mange muligheter når dere lager mat eller går i butikken. Det er også mye mattesnakk når barn gjør eksperimenter og forsker.
Lek med tallinjer
Mattesnakk kommer også automatisk i mange spill. Og hvis spillene også inneholder en form for tallinje hvor man flytter brikker, som for eksempel stigespill eller Ludo, er de ekstra nyttige. For barn trenger hjelp med å etablere en mental tallinje, og da får de hjelp av fysiske tallinjer. Derfor er også målebånd og linjaler nyttige.
Fingertelling som viktig verktøy
I alle kulturer bruker barn fingrene når de lærer å telle, og fingrene er viktige. De fungerer som en fysisk illustrasjon av den mentale tallinjen. Faktisk er hjernecellene som styrer fingrene koblet til hjerneområdet vi bruker når vi tenker på tall. Derfor mener jeg det ikke er en god strategi å nekte barn å bruke fingrene når de regner. Det er et tegn på at de trenger fingrene som ekstra støtte. Tar vi fra dem fingrene, kan det gjøre større skade enn nytte.
Byggeleker og romforståelse
Alle slags byggeleker har også stor verdi som puslespill, byggeklosser eller lignende aktiviteter. De styrker romforståelsen, og den samvirker med mengdeforståelsen i hjernen. Dessuten kan forståelse av rom i seg selv være kritisk for å forstå tallinjer og geometri.
Inspirerende eksempel: Arran Fernandes
Arran Fernandes er det største matematikktalentet i England på flere hundre år. Han tok ungdomsskoleeksamen i matematikk da han var fem år, og startet på universitetet da han var 15. Jeg har intervjuet moren hans, som er norsk, om hvordan han ble så dyktig. Hun mener det først og fremst skyldes miljøet han vokste opp i, og ikke arv. Foreldrene lekte matematiske leker med Arran fra han var helt liten. Han hadde også byggeleker og leste bøker om matematikk.
I dag er Arran professor i matematikk og tenker følgende om faget sitt:
- Noen vil si at matematikk er å lete etter mønstre. Andre vil si det er å bruke logiske resonnementer til å finne ut hva som er riktig og hva som er galt. Jeg vil si det er begge deler. Du kan starte med å følge en intuisjon og oppdage et mønster. Deretter bruker du logikk for å bevise sammenhengen du har oppdaget.
- Slike ferdigheter kan overføres til andre deler av livet. For eksempel hvis du kan se mønstre i menneskers oppførsel som hjelper deg å forstå andre. Eller hvis du kan argumentere logisk for å overbevise mennesker. Jeg liker å si at matematikk kombinerer skjønnhet og vitenskap på en unik måte. Intuisjon og logikk kan jobbe sammen på en helt perfekt måte.
Knekk koden med Forskerfabrikken!
Gjennom flere år med mattekurs har vi i Forskerfabrikken erfart at mange mattebøker som brukes i skolen i dag er utformet på en måte som er distraherende. Mye informasjon gis på en gang, og morsomme figurer og mange farger trekker oppmerksomheten vekk fra matematikken. Da blir arbeidsminnet lett overarbeidet, og det blir umulig å lære.
Knekk koden med vår mattepakke!
Kilde:
