Vi lever i en tid der alt forandrer seg i et høyt tempo. Ingen vet sikkert hva fremtiden bringer. Det krever mange ferdigheter, og en av de viktigste er metakognisjon. Å tenke på hvordan vi tenker. Med innsikt og kontroll over tankene våre, får vi en superkraft når vi står i nye situasjoner.
Metakognisjon er avgjørende for å mestre skolen og voksenlivet. Det er konklusjonen på en gjennomgang av 137 forskningsrapporter. Når vi tenker på hvordan vi tenker og føler, forstår vi oss selv bedre. Innsikten kan vi bruke til å utvikle tenkestrategier for ulike utfordringer.
Vil du at ditt barn skal få superkrefter?
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å lære hvordan!
Å tenke over hvordan man tenker
Metakognisjon gjør oss aktive i egen læring. I noen situasjoner kan vi for eksempel oppdage at vi er for impulsive. Her kan det være lurt å stoppe opp og tenke oss om. I andre situasjoner er vi kanskje redde for å feile. Vi trenger å våge. Metakognisjon er også nyttig når vi trenger å lage et mål og legge en plan for å nå målet. På vei mot målet kan vi reflektere og gjøre justeringer når det trengs.
Det starter tidlig
Allerede fra barn er fem år, har evne til metakognisjon betydning for hvor lett de lærer. Derfor bør vi starte tidlig med å snakke med barn om hvordan de tenker, og vi bør aldri slutte. Melanie Maximino-Pinheiro har nylig tatt doktorgrad i metakognisjon hos barn. Hun fikk 5-åringer til å leke med et konstruksjonsspill. Etterpå intervjuet hun dem om hvordan de opplevde spillet og hvorfor de tenkte slik. Samtidig tok barna ulike tester. De som kunne snakke om hvordan de tenkte, hadde også kommet lengst i sin språklige og matematiske forståelse.
Metakognisjon i dagliglivet
Se for deg at du står på kjøkkenet ditt og får et innfall om at du vil lage hvitløkssmør til dagens middag. Du finner frem mobilen, søker opp en enkel oppskrift og setter straks i gang med å finne frem det du trenger: smør, hvitløk, sitronsaft og pepper. Men du mangler en ingrediens. Du har ikke persille. Hva gjør du da? Jo, du er kreativ og tenker at gressløken du har på benken kan fungere like bra og blander den inn i smøret. Men når du etterpå leser slutten av oppskriften, blir du anbefalt å bruke urten kjørvel som erstatning. Mens du nyter maten, er du kanskje fornøyd, men innser samtidig at en mer systematisk tilnærming kunne ha gitt bedre resultat. Så neste gang du står ovenfor noe ukjent, velger du å få oversikt før du begynner. Å ha tenkt på hvordan du tenkte, får deg til å handle annerledes.
Metakognisjon når det virkelig gjelder
Selv fikk jeg meg en alvorlig lærepenge da mannen min klagde over svimmelhet. Det viste seg å skyldes skyhøyt blodtrykk. Etterpå spurte jeg meg selv hvordan jeg hadde tenkt og følt. Jeg innså at jeg ikke hadde vært mottagelig for det han sa, men fortsatte med mitt.
Jeg tok det ikke alvorlig, men avskrev det som «manflu». I etterkant har jeg forsøkt å være mer oppmerksom når familie og venner forteller om ubehag eller sykdom, og selv om det som oftest ikke har vært grunn til bekymring, har det også hatt avgjørende betydning i noen få tilfeller.
En lørdag dro jeg for eksempel med meg datteren min til legevakta på grunn av en vond fot og svak feber. Langt utpå natta fikk vi tatt en blodprøve før vi ble sendt hjem. Tre dager senere, da hun var på vei til å få full sepsis, avslørte denne prøven nøyaktig hvilken bakterie som var på ferde, og hun fikk riktig antibiotika.
Metakognisjon i eksperimenter
I Forskerfabrikken er det gøy å lære når vi gjør eksperimenter. Men eksperimentene byr ikke bare på læring av fakta og spennende sanseerfaringer. De krever også mange ulike tankeprosesser. Noen ganger må barnet jobbe systematisk mens det følger instruksjoner.
Andre ganger må det tenke kreativt for å finne nye løsninger og sammenhengen mellom årsak og effekt. Og underveis må det kanskje være tålmodig og vente en stund før resultatet er klart. Derfor snakker vi med barna om hvordan de har tenkt og følt i tillegg til å snakke om selve eksperimentet. Slik hjelper vi dem med å utvikle metakognisjon.
Bakterieforskning
Ta for eksempel et eksperiment der vi forsker på bakterier. Først må vi jobbe systematisk og nøyaktig når vi gjør klar filmene vi skal bruke for å ta bakterieprøver på ulike steder. Deretter må vi tenke kreativt mens vi lager hypoteser for hvor det er mye og lite bakterier.
Er det for eksempel flest bakterier på guttemobiler eller jentemobiler? Resultatet får vi ikke før vi har ventet noen dager, for det tar tid å dyrke frem bakteriekolonier. Snakker vi med barna om hvordan de har tenkt, vil de oppdage at de både har jobbet systematisk, kreativt og analytisk. De har dessuten måttet være tålmodige. De får trent sin metakognitive superkraft.
Slik blir vi gode i metakognisjon
Vil du hjelpe barnet ditt og kanskje deg selv også til å tenke metakognitivt, har vi følgende råd som du kan dele:
- Gjør det til en vane å stoppe opp og spørre hvordan du tenker i ulike situasjoner. Gode spørsmål kan være:
- Hvordan løste du denne oppgaven?
- Hvordan tenkte du?
- Hva følte du?
- Hvordan påvirket følelser tankene?
- Var noe vanskelig eller lett? Hvorfor tenker du slik?
- Snakk med deg selv om hvordan du tenker. En indre dialog gjør det lettere å forstå hva som fungerer. Gradvis får du større selvinnsikt.
- Husk at intelligens ikke er medfødt, men avhenger av hvordan vi trener på å tenke og hvor mye vi øver. Vi må øve flere ganger på det samme for at ny kunnskap skal feste seg. Og mellom øvingene trenger vi pauser og søvn. Slik får hjernecellene tid til å bygge nye koblinger og lagre kunnskap i langtidsminnet.
Kilder:
- Impact of the Metacognitive Educational Program Cogni’Scol on the Academic Success of Middle School Students, Pauline Allix et al, Mind, Brain and Education, vol 18, 2024
- A systematic framework of creative metacognition, Izabela Lebuda et al, Physics of Life Reviews 46 (2023) 161–181
- Metacognition as a mediator of the relation between family SES and language and mathematical abilities in preschoolers, Mélanie Maximino‐Pinheiro et al, Nature, 6. mai, 2024
