Født til å inspirere

Det er ikke bare lærere som lærer bort. Nei, evnen til å inspirere andre til å lære er medfødt og utvikler seg gjennom barndommen. Det er en superkraft som har vært avgjørende for å overleve og fortsatt er viktig.  

Selv i samfunn hvor det ikke finnes skoler og formell utdanning, er det helt vanlig at voksne lærer barn viktige ferdigheter på en systematisk måte. Det er også helt vanlig at barn lærer barn. Vår evne til å inspirere andre ved å lære bort, har rett og slett vært avgjørende for hvordan vi mennesker har utviklet kultur og teknologi på jorda. Med denne egenskapen får vi overført kunnskap på en effektiv måte. 

Vil du at ditt barn skal få superkrefter?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å lære hvordan!

Superkraften er medfødt  

Superkraften «Å inspirere andre til å lære», utvikler seg gjennom barndom og ungdom uten at noen lærer oss det. Allerede før barn lærer å snakke, altså når de er rundt 1 år, kan de hjelpe andre med noe denne personen ikke forstår. De kan for eksempel vise hvilken kloss som skal ned i hvilket hull i en putteboks ved å peke.

I 3-års alderen kan barn lære andre hvordan de skal spille spill ved å demonstere og vise. I 5-års alderen underviser de derimot i større grad ved å forklare, og i 7-års alderen blir undervisningen mer systematisk.

Eleven får mindre hjelp når hen får det til, og mer hjelp når hen mislykkes. Niåringer er enda mer avanserte, og kan undervise på ulike måter avhengig av hva den som skal lære trenger. Kanskje vurderer hen at en voksen bare trenger en muntlig forklaring mens et lite barn må bli vist noe i detalj.   

Avanserte tenkeferdigheter er nøkkelen 

Denne progresjonen henger tett sammen med utviklingen av avanserte tenkeferdigheter, også kalt eksekutive funksjoner, som koordinering og regulering av blant annet impulser, språk og oppmerksomhet. Det viser blant annet et eksperiment med barn i 4-5 års alderen .

Barna tok en serie med tester før de ble opplært i et spill. Så fikk de i oppdrag å lære bort spillet til en voksen som gjorde mange feil med vilje.

Slik fikk forskerne registrert hvordan barna fulgte opp eleven sin og hvor gode de var til å undervise. De som hadde best eksekutivfunksjon, var også de beste lærerne. Ja, forskerne mener at barn som får anledning til å lære bort til andre, får stimulert utviklingen av avanserte tenkeferdigheter.  

Å undervise trener hjernen 

Hvis vi tenker etter, er denne sammenhengen ganske åpenbar. Å inspirere andre til å lære noe krever mye av hjernen. Først må vi forstå hva vi skal lære bort. Så må vi lage en plan for hvordan vi skal gjøre det. Deretter må vi gjennomføre og vurdere hvordan det gikk. Underveis må vi ta elevens perspektiv.

I årets julekalender oppfordrer vi derfor barn til å inspirere andre med noen av gavene de får ved å lære bort hvordan de virker og forklare hvorfor. Det er ikke bare hyggelig, men gir også trening i en viktig ferdighet.  Å spre kunnskap.  

Slik hjelper du barnet ditt å inspirere andre til å lære 

  1. Gjør deg litt «dummere» enn du er i ulike situasjoner som når dere spiller et spill eller gjør en matematikkoppgave. Be om hjelp.  
  1. Inviter andre inn i ting dere gjør. La barnet ditt forklare hvordan dere gjør det. Det kan for eksempel være et brettspill, å bruke en maskin eller å lage en matrett.  
  1. La barnet ditt lære deg noe det har lært på skolen eller andre steder. Vær nysgjerrig.  
  1. Fortell at en viktig metode for å lære andre noe, er å la dem herme. Dyr bruker også denne metoden. Du finner mer om herming i denne artikkelen: https://www.forskerfabrikken.no/vi-laerer-ved-a-herme/ 
  1. Snakk også om superkraften «Å vente på en belønning».  Når vi underviser andre, må vi være tålmodige hvis elevene våre ikke lærer med en gang. Vi må kanskje finne bedre måter å inspirere dem på. Vi må vente på belønningen det gir å formidle kunnskap til andre.  

Kilder:

  1. Teaching Is a Natural Cognitive Ability for Humans. Sidney Strauss, et al. Mind, Brain and Education, vol 6, 2012.  
  1. Children’s Teaching Skills: The Role of Theory of Mind and Executive Function. Angela C. Davis-Unger et al. Mind, Brain and Education, vol 2, 2008 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *