Når det helt usannsynlige skjer, er det lett å tenke at universet eller en høyere makt griper inn i livene våre. Men er det nå egentlig slik? Nei, sier matematikerne.
Jeg hadde ingen klar plan for hvor jeg skulle løpe da jeg besøkte Finnmark i august i fjor sommer. Jeg drar til Kvalsund, et sted jeg har mange gode barndomsminner fra, da jeg pleide å dra dit med mamma for å besøke mormor.
Helt impusivt bestemte jeg meg plutselig for å ta inn en blindvei for å utforske en sti i enden av veien. Jeg har gått her flere ganger med moren min når vi dro på fisketur. Etter noen hundre meter kjørte en bil forbi og stoppet bak meg. Plutselig hørte jeg noen rope «Hanne». Jeg snudde meg og en helt ukjent eldre dame kom ut fra bilen. Hun gikk smilende mot meg, og før jeg visste ordet av det fikk jeg en varm klem.
Det viste seg at hun var en barndomsvenninne av moren min som døde for mer enn 20 år siden, og hun kjente meg igjen fordi jeg ligner veldig på mamma.
Griper en høyere makt inn?
Etterpå tenkte jeg at det var et merkelig sammentreff. For det var jo ganske usannsynlig at vi skulle møtt hverandre ellers. Denne venninnen bodde nemlig heller ikke her, men var bare på en rask gjennomkjøring og hadde akkurat som meg på impuls tatt denne blindveien.
Jeg er ikke alene om å tenke slik når usannsynlige skjer, som at søsken som ble adoptert bort finner hverandre igjen etter mange år, eller at pinkoden du har på bankkortet ditt er det samme som toalettkoden til kafeen du besøker. Men er slike hendelser egentlig så usannsynlige?
Det usannsynlige er også sannsynlig
La oss se nærmere på min hendelse i sommer. For det første, denne bygda blir først og fremst besøkt om sommeren.
Finnmark er ikke like populært om vinteren. For det andre, den mest populære måneden er august, for da er myggsesongen over og bærsesongen på topp. For det tredje, hvor mange veier er det egentlig i denne bygda? Faktisk ikke flere enn tre.
Dermed var mitt møte i sommer kanskje ikke så usannsynlig allikevel, og slik er det i mange tilfeller. Hvis noe skjer ofte nok, vil også usannsynlige sammentreff skje. Ta for eksempel musikk. En oktav består av 12 toner. Fire toner kan kombineres på 20 736 ulike måter. Når det slippes 60 000 sanger daglig på Spotify, er det ikke til å unngå at noen tonekombinasjoner blir like.
Sanndrømt?
La oss for eksempel forestille oss at alle i Oslo har en femhundretusendels sjanse til å drømme om hva som kommer på nyhetene neste dag. Fordi det er mer enn 500 000 mennesker som bor i Oslo, kan en person våkne hver eneste morgen å føle at hen er synsk.
En lignende mekanisme forklarer hva som skjedde i det Bulgarske lotteriet i 2009. Da ble vinnertallene 4, 15, 23, 24, 35, og 42 trukket ut to ganger rett etter hverandre, et sammentreff som kan virke umulig, men som rent matematisk bør kunne skje sånn ca. hvert 43. år.
Noen sammentreff er ikke tilfeldige
Samtidig bør vi ikke avslå alle merkelige sammentreff som tilfeldigheter, for det kan være en årsakssammenheng.
Ta for eksempel forskeren Steve Horvath som undersøkte om en bestemt type kjemiske merkelapper på DNA kunne kobles til seksuell legning. Han fant ingen slik sammenheng, men derimot fant han en klar sammenheng mellom kjemiske merkelapper på DNA og alder.
Han kunne ha avfeid det som en tilfeldighet, men valgte å undersøke saken nærmere, og det viste seg å stemme. Etter hvert som vi blir eldre, flytter kjemiske merkelapper seg rundt i DNAet vårt på en bestemt måte. Disse forandringene brukte Horvath til å utvikle en metode for å måle menneskers alder ved hjelp av litt DNA, en såkalt epigenetisk «klokke».
I dag finnes en rekke slike klokker. Ved hjelp av en liten DNA-prøve, kan de for eksempel si noe om alderen til en flokk utrydningstruede dyr eller biologisk alder til ulike organer i menneskekroppen. Mye er altså tilfeldig selv om det er usannsynlig, men vi må samtidig være åpne for nye oppdagelser.
Kilder:
New Scientist, 11. desember 2024
