Uten å tenke særlig over det, lager vi modeller når vi skal planlegge, forklare eller forstå noe vanskelig. Vi tegner for eksempel en skisse over et rom vi skal innrede eller en figur over omorganisering på jobben. Du kan få mer nytte av modeller hvis du blir oppmerksom på hvorfor de hjelper oss. Og snakker du med barnet ditt om modeller, får hen et viktig verktøy med seg i livet.
Jeg har grublet mye over modeller gjennom mitt arbeid i Forskerfabrikken, for i naturfaget myldrer det av dem. De trengs for å illustrere det vi ikke kan sanse, som når vi lager et minisolsystem eller presser plater av kartong mot hverandre for å studere hvordan jordplatene beveger seg. Andre modeller hjelper oss å forstå ting som er for små til at vi kan se dem – som etterligninger av atomer og molekyler. Vi har også modeller som demonstrerer fysiske fenomener. Vi illustrerer lyd- og lysbølger ved å lage svingninger i et tau. Og et forsøk der vi blander væske fra rør til rør, bruker vi til å illustrere hvordan smitte sprer seg ved at et av rørene inneholder base som vi etterpå kan spore ved hjelp av pH-papir.
Modeller i naturfag, en uatskillelig forbindelse
Modellene hjelper oss å forstå naturfag, og derfor leter jeg nesten alltid etter modeller når jeg skal formidle et tema. Samtidig har jeg blitt oppmerksom på bruken av modeller i andre sammenhenger og finner dem over alt. Alle fag fra økonomi og klimaforskning til språk og historie bruker modeller, og de kommer i mange ulike former. Noen er teoretiske og kan tegnes opp i figurer. Andre er datasimuleringer av virkeligheten eller fysiske etterligninger av noe. De dukker rett og slett opp over alt hvor vi mennesker utvikler oss, jobber og lærer noe. Allikevel synes jeg det er lite oppmerksomhet rundt hvilken betydning de har.
Hvordan modeller hjelper oss å forenkle det komplekse
Jeg tror den viktigste grunnen til at vi lager modeller, henger sammen med hvordan hjernen fungerer. Den mottar ustanselig millioner av sanseinntrykk, men bevisstheten klarer bare å håndtere noen få inntrykk om gangen. Så når vi skal sette oss inn i noe som er vanskelig og komplekst, må vi forenkle. Dermed tvinger modellene seg frem. De gjør det lettere å forstå. Ofte aktiverer de også mange sanser, og det øker innlæringen. Ta for eksempel årstidene. Hvorfor har vi færre timer med sol om vinteren og flere om sommeren. Det er lett å forstå hvis vi lager en modell som viser hvordan aksen gjennom jorda fra nord til sør står litt på skrå i forhold til sola, men det er vanskelig å se for seg kun ved å lese en tekst.
Modellers begrensninger
Samtidig er det viktig å vite at modeller har begrensninger. De forteller aldri hele sannheten. Derfor er det viktig å spørre seg om hva modellene hjelper oss med å forstå, og hva den ikke viser. Derfor mener jeg alle barn bør bli oppmerksomme på hva modeller er og hvordan vi bruker dem. Slik får de et nytt verktøy når de skal forstå noe komplisert. De kan lage sine egne forenklede modeller. Samtidig vet de at modeller ikke forteller hele sannheten.
Modeller i årets julekalender
For å bevisstgjøre viktigheten av modeller, har vi inkludert en modell i årets julekalender fra Forskerfabrikken. Samtidig lærer barna at å lage modeller er en viktig ferdighet. For i en av lukene får barna et molekylbyggesett med små kuler som forestiller atomer og pinner som fungerer som kjemiske bindinger. Byggesettet gjør det enklere å forstå sammenhengen mellom atomer og molekyler, for når vi kobler atomer sammen, får vi molekyler. Med dette byggesettet kan barn bygge kjente molekyler som vann, oksygen, karbondioksid og sukker.
Kilder:
- Why Models are Advantageous to Learning Science, Gail D. Chittleborough et al, Educación Química, 2009.
- Learning with models, Peggy Ashbrook, Science and Children, 2020.
