Kreativitet er viktigere enn noen gang og er et hyperaktuelt forskningsfelt. Fremtiden trenger mennesker som kan tenke nytt og finne bedre løsninger. Å være kreativ øker også sjansen for å lykkes i livet.
Kreativitet er topp prioritet for regjeringer, globale selskaper og mange utdanningsinstitusjoner. Ja, kreativitet er viktigere enn faglig kunnskap for å mestre universitetet, viser en fersk studie. Her ble essayet som studentene leverte da de søkte om opptak, analysert.
Valg av ord og utforming av setninger sier nemlig mye om en persons kreative evner. I tillegg visste forskerne bak studien hvordan de samme studentene hadde prestert i matematikk og leseforståelse på SAT-testen som blir brukt for opptak til høyere utdanning i USA.
De hentet også inn studiekarakterene. Det viste seg at studentene som skrev de mest kreative stilene, hadde større sannsynlighet for å få gode karakterer enn de som gjorde det best på teoridelen av SAT-testen.
Vil du at ditt barn skal få superkrefter?
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å lære hvordan!
Fra myte til metode
Lenge har oppfatingen vært at kreativitet er en slags magisk og medfødt x-faktor, som noen mennesker bare har mens andre mangler den. Men det stemmer ikke. Alle mennesker er kreative, og kreativiteten kan trenes.
En vanlig metode har vært å trene kreativitet gjennom såkalt divergent tenkning hvor man forsøker å komme på nye ideer. Men selv om denne metoden gir en viss effekt for både barn og voksne, er ikke resultatene imponerende. Kanskje fordi kreativitet er så mye mer. Man må også fokusere og være utholdende for å løse problemer, også kalt konvergent tenkning.
Vi må kunne vente på en belønning. Når vi tenker kreativt trenger vi dessuten å tenke systematisk. For ofte må kunnskapen systematiseres eller et problem deles opp i mindre problemer før vi kan løse dem.
Historiefortelling trener kreativiteten
Nå tar flere forskere til orde for at vi heller skal trene kreativitet gjennom metoder hentet fra historiefortelling. Det vil si at vi øver på å skifte perspektiv, se årsakssammenhenger og stille «Hva hvis…» spørsmål.
Disse metodene ble for eksempel brukt på en sommerleir for 28 barn i 10-års alderen. Samtidig ble elevenes kreative evner kartlagt både før og etter at leiren ble avsluttet.
Før treningen startet, klarte mindre en halvparten å finne en løsning på et problem. Men etter å ha trent på å skifte perspektiv, klarte 94% oppgaven. De hadde lært å tenke på problemet på ulike måter, og brukte lenger tid på å svare. Samtidig var løsningene de foreslo mer originale og nytenkende enn før.
Eksperimenter og historiefortelling
Forskere har også funnet en kobling mellom realfag og kreativitet. Det viser blant annet en studie fra Malta hvor 400 elever i alderen 11-16 år deltok. De som valgte å fordype seg i realfag og var glade i realfag, var også de mest kreative.
Sammenhengen var så sterk at forskerne mener skoler som satser på utforskende realfag også satser på kreativitet. Selv undrer jeg på om denne sammenhengen finnes fordi eksperimenter og forskning har mye til felles med historiefortelling.
De ulike ingrediensene og aktørene utfører handlingen, og selve forskningen blir som et eventyr, et plott som skal formidles. Underveis blir det naturlig å ta ulike perspektiver og stille «hva hvis…» spørsmål, og til slutt får vi en oppfatning av sammenhengen mellom årsak og effekt.
Kunnskap nærer kreativiteten
Kunnskap er en forutsetning for mange kreative prosesser, og det kan også forklare koblingen mellom realfagsinteresse og kreativitet. Ta for eksempel studien av studenter på college i USA der kreativitet hadde større betydning for studieresultatene enn ferdigheter i matematikk og språk. Men studenter som skåret høyt både på kreativitet og fag, hadde ekstra høy sannsynlighet for å lykkes.
En serie intervjuer med ekstremt kreative voksne som inkluderte flere Nobelprisvinnere og berømte forfattere, viste det samme. Kreativiteten vokste ut fra dyp kunnskap om et fagområde.
Kreativitet og metakognisjon
I Forskerfabrikken er vi opptatt av å lære barn om verdien av å tenke på å tenke, såkalt metakognisjon. Det gjelder også når dere jobber kreativt. Snakk om hvordan dere har tenkt. Hjerneskanning tyder dessuten på at det er betydelig overlapp mellom kreativ og metakognitiv tenkning. Det kan forklare at elever som fikk trening i metakognisjon, også ble mer kreative.
Syv tips for å trene kreativitet gjennom historiefortelling
- Legg til rette for at barnet kan leke rollespill ved å for eksempel ha morsomme utkledningsklær og rekvisitter.
- Gjør det til en vane å utforske det dere opplever, leser og lærer gjennom «Hva»-, «Hvorfor»- og «Hvordan»-spørsmål. Her oppstår mange muligheter til å skape historier.
- Utforsk hvordan dere kan snu virkeligeheten på hodet gjennom ved å stille «Hva hvis»-spørsmål. Tenk at dere for eksempel leser en historie eller ser en film. Hva ville skjedd hvis noe var helt omvendt som at den rike var fattig, den dumme var smart, den slemme var snill og lignende.
- Utnytt uventede problemer til å tenke kreativt. La oss si at dere skal på telttur, men så blir være helt forferdelig rett før dere drar. Hva kan dere gjøre i stedet? Dra et annet sted? Sette opp teltet innendørs?
- Ta en fortelling i en bok eller fra en annen kilde og lag en slutt som er ny.
- Finn noe dere liker veldig godt. Hvordan kan det bli enda bedre?
- Snakk om fremtiden og forsøk å ta ulike perspektiver på hva som kan skje ved å stille «hvorfor» og «hva hvis»-spørsmål.
Kilder:
- Using creativity to select the next generation of college students: A computational approach. Oded M. Kleinmintz. Poster at the IMBES-conference, 2024.
- Creativity and the brain: An editorial introduction to the special issue on the neuroscience of creativity. Neuro Image, vol 231, 2021.
- Psychology of Aesthetics, Creativity, and the Arts. Brain Networks Supporting Scientific Creative Thinking. Roger E. Beaty, et al. Psychology of Aesthetics, Creativity, and the Arts. Advance online publication. 2023.
- Narrative creativity training: A new method for increasing resilience in elementary students, Angus Fletcher et al, Journal of Creativity, vol 33, 2023.
- Are STEM Students Creative Thinkers? Christabel Borg Preca et al. Journal of Intelligence, 2023
- The Role of Metacognitive Components in Creative Thinking, Xiaoyu Jia et al, Frontiers in Psychology, 24, 2019.
