Barnehjernen suger til seg kunnskap som en svamp. Derfor er det så viktig at vi gir den riktig kunnskap til å takle livets utfordringer. Her er også allsidig fakta- og allmennkunnskap av stor betydning.
Men læreplanen «Kunnskapsløftet» for grunnskolen er først og fremst full av verb. Hovedfokus er på kompetanser, ikke fakta- og allmennkunnskap. Forandringen skjedde ved innføring av kunnskapsløftet i 2006. Barna våre skal utforske, utvikle, beskrive og eksperimentere.
De skal samhandle, lytte, og uttrykke seg. Bruke, sortere og vurdere, for ikke å snakke om å gi eksempler, reflektere og stille spørsmål. Alt dette er vel og bra. Men det er ikke mulig uten at barna også har kunnskap om faktiske forhold, eller hvordan noe skal gjøres, og det er i stor grad utelatt i læreplanen.
Vil du at ditt barn skal få superkrefter?
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å lære hvordan!
Faktakunnskap har stor verdi
Da jeg grunnla Forskerfabrikken i 2002, var jeg først og fremst opptatt av å formidle faktakunnskap om naturvitenskap. Vitenskap og teknologi var i ferd med å forandre verden. Hvis barn skal styre verden i en god retning når de blir voksne, trenger de også kunnskap om realfagene, tenkte jeg. Dermed satte jeg i gang med forskerkurs om DNA, energi, celler og kjemi.
Gradvis har jeg oppdaget at eksperimentente vi gjør gir trening i mange ferdigheter også. Jeg kaller dem superkrefter. Når barn forsker, tenker de både kreativt og systematisk. De må lære å vente på belønninger. I tillegg kan de inspirere andre med det de lærer.
Å formidle faktakunnskap er allikevel helt sentralt i alt vi gjør. Slik er det også i årets julekalender fra Forskerfabrikken. I tillegg til å trene opp superkreftene, gir hver eneste gave mulighet til å utforske et fenomen og forstå det som skjer. Samtidig får vanskelige ord mening og opplevelsen blir satt inn i en større sammenheng.
Å legge grunnlag for læring
Når vi lagrer ny kunnskap i hjernen, legger vi et grunnlag for å lagre mer og mer avansert informasjon om det samme temaet. Derfor vil barn som får mange ulike erfaringer ha lettere for å huske nye ting. Barn og ungdom har dessuten en bedre hukommelse. Kunnskapen fester seg lettere i denne alderen, og det bør vi utnytte.
Med alderen kommer også evnen til å selv koble sammen kunnskap og oppdage helt nye sammenhenger. Ta for eksempel en studie av nesten 300 barn i alderen 6-9 år som gikk i offentlig skole i USA.
I et eksperiment fikk alle lære fakta om delfiner, palmer, vulkaner og kenguruer ved å lese korte tekster. Etterpå stilte forskere spørsmål til barna for å undersøke om de klarte å koble sammen det de hadde lært til å svare på et mer komplisert spørsmål.
Resultatene viste tydelig at det var en ferdighet barn lærer seg å mestre i 7-års alderen og som økte med alderen. Det viste seg dessuten at elevene som var best til å sette sammen kunnskap på nye måter, også var best i matematikk og lesing.
Hukommelsen har fortsatt stor verdi
Vi lever i en tid der all slags kunnskap er tilgjengelig med noen få tastetrykk på mobil eller tastatur. Da kan det være fristende å tenke at vi ikke trenger å huske så mye. Men hvordan skal vi kunne stille de gode spørsmålene hvis vi ikke vet noe som helst?
Å stole på at internett eller kunstig intelligens har alle svarene vi trenger, er ingen god løsning. Akkurat nå har dessuten utviklere av kunstig intelligens støtt på en uventet utfordring. Den kunstige intelligensen ser ut til å være avhengig av rådata laget av mennesker for å ikke kollapse. Hvis den blir foret runde etter runde med innhold den har generert selv, blir resultatet ubrukelig.
Å lasse på med kunnskap
Jeg mener derfor vi bør gjør vårt beste for å omgi barna våre med mest mulig kunnskap om mest mulig forskjellig. Og her snakker jeg ikke bare om det som står i bøker. Nei, kunnskapen som ikke står skrevet noen steder har også stor verdi. Det kan for eksempel være rim og regler som har gått i arv gjennom generasjoner, eller familietradisjoner rundt høytider og feiringer.
For ikke å glemme praktiske ferdigheter som å kunne snekre, sy klær og strikke. Selv husker jeg godt da mamma lærte meg å vaske hus som barn. Først måtte vi rydde. Så kunne vi tørke støv. Deretter støvsuge og vaske gulv. Det var kjedelig og fremstod meningsløst, men har vært utrolig nyttig.
Muntlig kunnskap
Verdien av muntlig kunnskap ble ekstra tydelig da en gigantisk tsunami traff en øy på Papua New Guinea i 1930. Her døde bare 1% av innbyggerne, i motsetning til en tilsvarende katastrofe i Det Indiske Hav hvor så mye som 90% av befolkningen omkom på noen steder.
De hadde ikke hørt historien om hva de skulle gjøre når havet trakk seg tilbake. At de måtte løpe opp i høyden. Men den historien var høyst levende på Papua New Guinea, og forskning viste at det hadde den antagelig vært i flere hundre år.
Vi har også lang tradisjon for overføring av muntlig kunnskap her i Norge. Mye kunnskap er bakt inn i eventyr, sanger og sagn for ikke å glemme Håvamål, en samling dikt fra 700-900 tallet om hvordan en bør oppføre seg og tenke. Om verdien av kunnskap står det:
Betre byrdi
du ber ‘kje i bakken
enn mannavit mykje.
D’er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmanns trøyst.
Oversatt til dagens språk kan man kanskje si det betyr at vi ikke kan ha noe mer verdifullt enn kunnskap (mannavit). Det er rett og slett mer verdifullt enn gull når vi beveger oss ut i den den store verden. Å vite er den lille manns trøst.
Slik får barn rikelig med fakta- og allmennkunnskap
- Fortell om din egen barndom og få besteforeldre til å gjøre det samme.
- Kartlegg hvilken kunnskap og tradisjoner dere har i familien. Legg en plan for når og hvordan barna kan få innblikk i den.
- Ta med barna i ulike gjøremål som å planlegge middag, forberede selskaper og lignende. Denne listen kan nesten bli uendelig lang.
- Utforsk lokalhistorie der dere bor. Finnes det kanskje et lokalt historielag?
- Utforsk naturen der dere bor. Er det turer dere kan melde dere på for å lære mer?
- Besøk museer, historiske steder og vitensentre.
- Les bøker og snakk om det som står der.
- Se filmer sammen og snakk om det som skjer.
- Se nyheter og dokumentarfilmer og snakk om dette også.
Kilder:
- Effects of Prior Knowledge on Memory: Implications for Education. YL Shing et al, Mind, Brain and Education, vol 10, 2016
- Nature, vol 632m s 18-19, 2024
- Going beyond the lesson: Self-generating new factual knowledge in the classroom. J Exp Child Psychol, vol 153, s 110-125, 2017
