Har du hørt historien om da USA, Russland, Kina, Japan, Frankrike, India og Korea gikk sammen for å løse menneskehetens energiutfordringer?
ITER, som står i sentrum av denne historien, er nok det mest ambisiøse energiprosjektet i verden akkurat nå. Forskere fra 35 nasjoner har siden 2007 samarbeidet om å bygge tidenes største fusjonsreaktor i Saint Paul-lez-Durance i Frankrike. Samlet representerer disse 35 nasjonene ca. halvparten av jordens befolkning. Målet er å bane vei med kunnskap om fusjon og utvikling av ny teknologi, som muliggjør fusjon som energikilde for hele menneskeheten.
Fusjon har potensialet til å levere en nesten ubegrenset kilde til ren energi, uten de klimagassutslippene fossile brensler gir, og uten de risikoene som tradisjonelle atomreaktorer medfører. Dersom vi lykkes med å produsere elektrisitet gjennom fusjon i stor skala, vil det bety en revolusjonerende endring: menneskeheten vil ha tilgang til nesten ubegrenset energi!
ITERS kapasitet
For å sette ITER i perspektiv: verdensrekorden i fusjonskraft fra 1997 er på 16 MW. Da ble det brukt 24 MW for å lage plasmaen. I kontrast er ITER designet for å generere 500 MW fusjonskraft med kun 50 MW som input. Det betyr at ITER har ambisjoner om å produsere ti ganger mer energi enn det som tilføres. Og det stopper ikke der. Temperaturen i fusjonsreaktoren skal nå svimlende 150 millioner grader Celsius. Det er ca. 10 ganger høyere enn temperaturen i solens kjerne!
Fusjon i 2025
Byggingen av anlegget i Saint Paul-lez-Durance i Frankrike er kommet langt, men det gjenstår å se når reaktoren vil produsere sitt første plasma. Det siste estimatet fra 2016 involverte flere hundre forskere, ingeniører og prosjektledere, som brukte 18 måneder på å hente inn informasjon fra alle fabrikkene i over 20 land. Tidslinjen estimerte at i november 2025 vil reaktoren være klar til å varmes opp for første gang.
Det er likevel ikke mange som vil bli overrasket hvis prosjektet viser seg å bli forsinket, gitt graden av kompleksitet prosjektet innebærer. Prosjektet har produksjon av komponenter på 3 kontinenter, 35 medlemsland skal koordineres og ledes, og finansieringen skal balanseres så det er noenlunde rettferdig mellom bidragsyterne. Og som om det ikke var komplekst nok, er det enorme vitenskapelige og teknologiske utfordringer knyttet til å lage verdens størst fusjons reaktor.
Hvis prognosen treffer vil det markere nøyaktig 40 år siden prosjektet først ble satt i gang av verdensledere som Ronald Reagan og Mikail Gorbachev midt under den kalde krigen i 1985. De møttes i Geneva i Sveits for å diskutere store temaer som nedtrapping av atomvåpen, men tok seg likevel tid til å foreslå et samarbeid om et felles forskningsprosjekt for å utvikle fusjons energi, som ville komme hele menneskeheten til gode hvis det lykkes.
På samme måte går den internasjonale romstasjonen (ISS) i bane rundt jorden som et monument over hva menneskeheten kan oppnå når vi setter våre forskjeller til side. Født under den kalde krigen, en tid med dyp mistro mellom USA og Sovjetunionen, er ISS et levende bevis på at vitenskapelig samarbeid kan overvinne selv de dypeste splittelser.
I dagens klima, med konflikter som raser i Ukraina og mellom Israel og Gaza, er det viktig å huske på at vitenskapen fortsetter å være en brobygger. Den binder oss sammen, driver oss fremover og gir oss håp om en bedre fremtid.
Hva er verdens vitenskapsdag?
Verdens Vitenskapsdag for fred og utvikling feires hvert år den 10. november. Denne datoen ble proklamert av UNESCO i 2001, og har som mål å sette fokus på vitenskapens rolle i å skape fred og utvikling for menneskeheten. Dagen er ikke kun en dag for å feire vitenskapelige prestasjoner, men spiller også en viktig rolle i å påminne oss om hvordan vitenskapen har en unik evne til å forene oss som menneskehet.
Hvorfor feirer vi denne dagen?
Vi i Forskerfabrikken bygger ingen romstasjon eller fusjonsreaktor, men vi ønsker å bidra til å inspirere neste generasjon av forskere. Og vi vet at nøkkelen til motivasjon og interesse for vitenskap begynner med gode følelser i barndommen knyttet til disse fagene.
Gjennom over 20 års erfaring har vi sett hvilken enorm kraft det ligger i å la barn gjør eksperimenter. Eksperimenter bringer frem følelser av undring, nysgjerrighet, glede, fascinasjon, mestringsfølelse og samarbeid, som skaper grobunn for videre interesse for vitenskap. For hvert eksperiment et barn gjør, øker sannsynligheten for at det barnet vil ha en livslang interesse for vitenskap.
Derfor er vårt mål å la flest mulig barn få gjøre flest mulig eksperimenter! Dette gjør vi gjennom våre kurs for barn, etterutdanningskurs for pedagoger, samt gjennom vår nettbutikk der vi tilbyr pedagogiske leker.
Vi ønsker at flest mulig barn skal få gode følelser knyttet til vitenskap – og feirer derfor Vitenskapsdagen med en rekke fantastiske tilbud i vår nettbutikk! Vi er sikre på at du vil finne noe som vekker nysgjerrigheten hos oss.
Tilbudene gjelder fra 10. – 19. november
