Jorun Nyléhn, som er førsteamanuensis i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen, ble jeg kjent med for noen år siden da jeg lette etter andre som var opptatt av MBE-feltet i Norge. Hun er spesielt interessert i arbeidsminnet, og jeg tok kontakt med henne for å høre hennes betraktninger om arbeidsminne og undervisning.
– Arbeidsminne er kjemperelevant for alle som underviser, er hennes første kommentar da vi tar en prat. – Her skiller vi oss ut fra resten av dyreriket, for vi har en frontallapp som har utviklet seg mye gjennom noen millioner år. Den gir oss en overordnet kontroll på tilværelsen. Det er for eksempel viktig å vite at arbeidsminnet ikke er en absolutt størrelse, men at det kan reduseres av ulike ting: for eksempel om man er sliten, trøtt eller allerede har fylt opp arbeidsminnet med informasjon.
Skiftende intensitet
Det kan også være greit å vite at arbeidsminnet kan skrus mer på når vi skjerper oss. Vi trenger litt stress for å yte maks. Ikke for lite, ikke for mye. Dessverre er biologiske perspektiver på læring kontroversielt. Noen oppfatter det som et endelig stempel, at noen er dårligere eller bedre enn andre. Jeg tenker at jo mer man vet, dess mer får man gjort med det. Da kan vi bedre tilrettelegge undervisningen for de som trenger det.
Biologiske perspektiver på læring
Arbeidsminnet er dessuten ikke alt. Det påvirker først og fremst evnen til å lære nye ting. Det vi har lært allerede, og som ligger i langtidsminnet, er likt for alle. Derfor kan man bli rådgod til noe selv om man har lav arbeidsminnekapasitet når kunnskapen har funnet veien til langtidsminnet. Men man trenger antageligvis mer tid enn de som har høy arbeidsminnekapasitet. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor miljøene som utdanner lærere ikke er mer opptatt av arbeidsminnet, fortsetter Nyléhn. – Jeg er utdannet biolog i bunnen, og da jeg begynte å spesialisere meg på pedagogikk, var teorien om kognitiv belastning, altså arbeidsminne, noe som traff meg sterkt.
Kunnskapens makt
Jeg tenkte at dette må være kjemperelevant, men de fleste innen pedagogiske miljøer har ikke hørt om det engang. Studentene mine har ikke lært om arbeidsminnet før jeg møter dem på fjerde året av lektorutdanningen. Det henger nok sammen med at kunnskap om arbeidsminnet er kontroversielt. Mange pedagoger tenker at det strider mot å se hele eleven, og opplever genetikk som deterministisk.
Arbeidsminnets grenser
Men hvis du kan biologi, vet du at det er genene som gir oss fleksibiliteten. Vi er ikke blanke ark når vi blir født, men kommer til verden med en rekke nedarvede ferdigheter og fleksibilitet til å utvikle disse ferdighetene. Det er ikke gener versus miljø. Det er ikke kultur versus natur, men begge deler henger veldig sammen. Kultur er jo en del av vår natur.
Mer om arbeidsminnet
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I boken Ditt smarte barn forteller jeg hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
