Da datteren min var seks år, begynte hun å ta pianotimer. Snart kunne hun spille enkle stykker som hørtes ganske fine ut, selv om hun ikke hadde lært noter enda. Det var ingen tvil om at hun hadde fått en dyktig pedagog, men jeg ble samtidig sikker på at hun hadde talent. Oppglødd over fremgangen sa jeg: «Så flink du er!», «Dette har du virkelig talent for!» og «Tenk at du kan spille så fint selv om du nesten ikke har øvd!». Etter et halvt år stoppet den raske fremgangen.
Stykkene hun skulle spille, ble gradvis vanskeligere og krevde øving og feiling før hun mestret dem. Hun måtte også lære noter for å komme videre. Snart ville hun ikke øve, men snakket i stedet om å slutte. Jeg ga meg ikke så lett, for erfaringer fra min egen barndom hadde vist meg at det lønte seg å holde ut for å lære å spille.
Mitt eget perspektiv
Jeg spilte selv piano i ti år og fiolin i seks, og hadde flere perioder hvor det var kjedelig og jeg ikke opplevde fremgang. Når jeg kom gjennom disse periodene, kjente jeg stor glede over å stadig kunne leve meg mer og mer inn i musikken. Men for datteren min gikk ikke denne perioden over, og etter tre år fikk hun slutte. Noen år senere begynte jeg å undre på om jeg hadde gått i en klassisk felle med denne pianospillingen.
Teori om fleksibilitet og læring
Jeg leste boken Growth Mindset av Carol Dweck som er psykolog og professor ved Stanford University i California (Dweck, 2006). Den ga meg et nytt perspektiv på hvordan vi bør snakke til andre når de skal lære noe. Hadde responsen jeg ga til datteren min, bidratt til at hun fikk et låst tankesett, et såkalt «fixed mindset»? I begynnelsen fløt hun på et slags talent og opplevde mestring uten å anstrenge seg særlig. Men når hun ikke lenger kunne spille uten å gjøre feil, mistet hun motivasjonen. Fra starten av burde jeg kanskje heller ha oppmuntret prosessen og rost øvingen i stedet for sluttresultatet. Jeg kunne også ha snakket om verdien av å gjøre feil.
En tankesettsrefleksjon
Det er jo ganske innlysende at læring skjer gjennom feil, og denne koblingen har Dweck satt inn i en teori for læring og utvikling som hun kaller «growth mindset», kalt lærende tankesett på norsk. Med et lærende tankesett vet du at hardt arbeid lønner seg. Så når du møter motgang, gir du ikke opp, men prøver en ny strategi eller ber om hjelp. Har du derimot et låst tankesett, tenker du at evner og talenter først og fremst er medfødt, og du har lavere utholdenhet hvis du møter motgang. Du er mest opptatt av resultatet, ikke prosessen, og er redd for å feile.
Læring gjennom feil og innsats
Da kan andre oppdage at du ikke har talent, og dermed utvikler du deg ikke særlig mye. For å hjelpe andre å få et lærende tankesett er ordene vi bruker for å beskrive læringsprosessen, viktige. Mennesker som får merkelappen «smart» eller «talentfull», kan bli redde for å miste denne statusen. For å ikke tape ansikt velger de å unngå utfordringer og gjør i stedet det de allerede kan. Roser vi derimot innsats og hardt arbeid og verdien av å lære gjennom å feile, kan vi styrke andres tankesett. Teorien om betydningen av tankesett bygger på flere år med forskning fra Dwecks gruppe, og har også fanget andre forskeres interesse.
Låst vs. lærende tankesett
Derfor er det i dag flere hundre vitenskapelige artikler om growth mindset (Sisk et al., 2018). Noen har undersøkt om det er en korrelasjon mellom denne måten å tenke på og gode skoleresultater, andre om hvordan undervisning i lærende tankesett påvirker læringsutbyttet, såkalte intervensjonsstudier. Resultatene viser at spesielt barn fra familier med lav sosioøkonomisk status har nytte av å lære om tankesett. Det får støtte fra en norsk studie som så på sammenheng mellom tankesett og familiebakgrunn (Svensen, 2023). Resultatene viser at elever med mødre uten høyere utdanning oftere har låst tankesett enn elever som har høyt utdannede mødre. Et slikt låst tankesett har igjen en negativ effekt på skoleresultatene.
Lærende tankesett i praksis
Det gjelder også elever som har et låst tankesett til tross for at mor har høy utdanning. Samtidig finner noen av disse studiene liten eller ingen effekt av lærende tankesett, men det kan ha andre forklaringer enn at det ikke virker. Effekten av en psykologisk faktor på en gruppe mennesker vil sjelden være stor og uttalt, og kan lett bli kamuflert av viktigere faktorer, som kvaliteten på skolen, læreren og hjemmemiljøet. I slike tilfeller er det viktig med store studier, og de siste årene har nettopp en slik studie blitt gjort (Yeager et al., 2019). Her deltok 12 490 elever på niende trinn fra 65 offentlige skoler i USA. De reflekterte variasjonen i elevgrupper i hele landet.
Resultater og sammenhenger
Halvparten av elevene ble tilfeldig valgt ut til å få undervisning om lærende tankesett i to økter à 25 minutter. Her fikk de innsikt i hvordan nevroner virker, og at koblingene mellom nevronene blir sterkere gjennom arbeid og innsats. De ble også fortalt at akkurat som vi kan trene musklene, kan vi trene hjernen, og at tenårene er en periode i livet hvor mulighetene for utvikling av hjernen er ekstra store. Den andre halvparten av elevene fikk tilsvarende økter med undervisning om hjernen, uten å lære om lærende tankesett, slik at det ble vanskelig å vite hvem som var med i forsøksgruppen, og hvem som var i kontrollgruppen.
Tankesettets betydning
Forskerne undersøkte så om kunnskap om lærende tankesett påvirket karakterene i matematikk, naturfag, engelsk, språk og sosiale fag. Elevene ble også stilt spørsmål som kartla hva slags tankesett de hadde. Resultatene viste at denne enkle intervensjonen hadde en tydelig positiv effekt på karakterene til lavt presterende elever. Med et lærende tankesett økte sjansen for å fullføre high school betydelig. Og blant faglig sterke elever så man også en endring. Her var det flere som valgte å ta et kurs i krevende matematikk enn blant tilsvarende elever i kontrollgruppen.
Mer om arbeidsminnet
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn
Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!
Kilder:
- «Mindsets and human nature: Promoting change in the Middle East, the schoolyard, the racial divide and willpower». C.S. Dweck, i American Psychologist, vol 67, s. 614–622, 2012
- Sisk, V. F., Burgoyne, A. P., Sun, J., Butler, J. L. & Macnamara, B. N. (2018). To What Extent and Under Which Circumstances Are Growth Mind-Sets Important to Academic Achievement? Two Meta-Analyses. Psychol Sci, 29(4), 549-571. https://doi.org/10.1177/0956797617739704
- Svensen, E. (2023). Mindset as a potential link between family background and high-school achievement.
- Yeager, D. S., Hanselman, P., Walton, G. M., Murray, J. S., Crosnoe, R., Muller, C., Tipton, E., Schneider, B., Hulleman, C. S., Hinojosa, C. P., Paunesku, D., Romero, C., Flint, K., Roberts, A., Trott, J., Iachan, R., Buontempo, J., Yang, S. M., Carvalho, C. M., Hahn, P. R., Gopalan, M., Mhatre, P., Ferguson, R., Duckworth, A. L. & Dweck, C. S. (2019). A national experiment reveals where a growth mindset improves achievement. Nature, 573(7774), 364-369. https://doi.org/10.1038/s41586-019-1466-y
