Da datteren min var seks år, begynte hun å ta pianotimer. Snart kunne hun spille enkle stykker som hørtes ganske fine ut, selv om hun ikke hadde lært noter enda. Det var ingen tvil om at hun hadde fått en dyktig pedagog, men jeg ble samtidig sikker på at hun hadde talent. Oppglødd over fremgangen sa jeg: «Så flink du er!», «Dette har du virkelig talent for!» og «Tenk at du kan spille så fint selv om du nesten ikke har øvd!». Etter et halvt år stoppet den raske fremgangen.
Utfordring og fremgang
Stykkene hun skulle spille, ble gradvis vanskeligere og krevde øving og feiling før hun mestret dem. Hun måtte også lære noter for å komme videre. Snart ville hun ikke øve, men snakket i stedet om å slutte. Jeg ga meg ikke så lett, for erfaringer fra min egen barndom hadde vist meg at det lønte seg å holde ut for å lære å spille.
Utforskning av tankesett
Jeg spilte selv piano i ti år og fiolin i seks, og hadde flere perioder hvor det var kjedelig og jeg ikke opplevde fremgang. Når jeg kom gjennom disse periodene, kjente jeg stor glede over å stadig kunne leve meg mer og mer inn i musikken. Men for datteren min gikk ikke denne perioden over, og etter tre år fikk hun slutte.
Lærende og låste tankesett
Noen år senere begynte jeg å undre på om jeg hadde gått i en klassisk felle med denne pianospillingen. Jeg leste boken Growth Mindset av Carol Dweck som er psykolog og professor ved Stanford University i California (Dweck, 2006). Den ga meg et nytt perspektiv på hvordan vi bør snakke til andre når de skal lære noe. Hadde responsen jeg ga til datteren min, bidratt til at hun fikk et låst tankesett, et såkalt «fixed mindset»?
Fra talent til motivasjonstap
I begynnelsen fløt hun på et slags talent og opplevde mestring uten å anstrenge seg særlig. Men når hun ikke lenger kunne spille uten å gjøre feil, mistet hun motivasjonen. Fra starten av burde jeg kanskje heller ha oppmuntret prosessen og rost øvingen i stedet for sluttresultatet. Jeg kunne også ha snakket om verdien av å gjøre feil.
Progresjon gjennom feil
Det er jo ganske innlysende at læring skjer gjennom feil, og denne koblingen har Dweck satt inn i en teori for læring og utvikling som hun kaller «growth mindset», kalt lærende tankesett på norsk. Med et lærende tankesett vet du at hardt arbeid lønner seg. Så når du møter motgang, gir du ikke opp, men prøver en ny strategi eller ber om hjelp.
Konsekvenser av et låst tankesett
Har du derimot et låst tankesett, tenker du at evner og talenter først og fremst er medfødt, og du har lavere utholdenhet hvis du møter motgang. Du er mest opptatt av resultatet, ikke prosessen, og er redd for å feile. Da kan andre oppdage at du ikke har talent, og dermed utvikler du deg ikke særlig mye. For å hjelpe andre å få et lærende tankesett er ordene vi bruker for å beskrive læringsprosessen, viktige. Mennesker som får merkelappen «smart» eller «talentfull», kan bli redde for å miste denne statusen. For å ikke tape ansikt velger de å unngå utfordringer og gjør i stedet det de allerede kan. Roser vi derimot innsats og hardt arbeid og verdien av å lære gjennom å feile, kan vi styrke andres tankesett.
Mer om arbeidsminnet
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn
Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!
Kilder:
- Dweck, C. S. (2006). Mindset, How you can fulful your potential. Robinson.
