Lærende tankesett fremmer menneskelig utvikling ved å påvirke hjernecellene våre. Disse cellene endrer seg basert på våre handlinger og opplevelser, og hjernen kan til og med generere nye celler. Tidligere trodde man feilaktig at hjernen ikke kunne fornye seg. Denne kunnskapen om hjernens plastisitet er relativt ny, da bevis for muligheten til å danne nye celler først dukket opp på slutten av 1990-tallet.
Vi har nå forstått at hjerneceller er plastiske, noe som betyr at de kan endre form og funksjon i tråd med hvordan de brukes. Med utallige nevroner, omtrent 100 milliarder, spiller disse cellene en sentral rolle i hjernen.
Nevroners struktur og funksjon
Nevronene, som ligner på en hånd med ulike deler, inkluderer cellekroppen, som fungerer som en kontrollsentral med arvestoffet. De tynne utvekstene fra cellekroppen mottar signaler fra andre celler, mens en lengre utvekst kalt akson sender signaler videre. Aksonets ende inneholder synapser, som er ansvarlige for å overføre signaler til andre nevroner.
Elektrisk signaloverføring
Elektrisk ladde partikler strømmer gjennom cellemembranens små porer når signalstoffer binder seg til dem. Dette skaper elektriske signaler som overføres gjennom aksonene og synapsene. Denne elektriske aktiviteten er like intens som en 20 watts lyspære og involverer flere signaler enn alle verdens telefoner til sammen. Barns hjerner er spesielt påvirkelige, som tydelig vises gjennom den dramatiske utviklingen i de første leveårene. Nyfødte har nesten like mange nevroner som voksne, men det er først når nevronene begynner å kommunisere etter fødselen at hjernen vokser.
Hjerners sårbarhet og vekst
I løpet av de første tre månedene øker hjernestørrelsen med 60 %, og etter ett år har den doblet seg. Dette skyldes hovedsakelig vekst i fettinnholdet som omgir aksonene og effektiviserer signaloverføringen. Fiskefett, rikt på omega-3-fettsyrer, spiller en avgjørende rolle i hjernens utvikling. Gravide kvinner som tok omega-3-tilskudd under svangerskapet, hadde barn med bedre intelligenstesteresultater og større hodeomkrets ved fødselen. Dette viser at hjernen drar nytte av slike fettsyrer for optimal vekst.
Hjernens evne til selvreperasjon
Eksemplet med en person som kom seg etter multippel sklerose viser at hjernen er i stand til å reparere seg selv gjennom hele livet. Endringene i hjernen som følge av trening og stimuli er imponerende. Selv korte perioder med nye utfordringer kan føre til nevronendringer, lignende hvordan muskler styrkes med trening. Barn bør bli oppmuntret til å forstå at hjernen kan formes gjennom innsats og utfordringer.
Mer om lærende tankesett
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn
Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!
Kilder
- TheNeuron, I.B. Levitan et al., Oxford University Press, 2002
- «Metabolic constraint imposes tradeoff between body size and number of brain neurons in human evolution». K. Fonseca- Azvedo et al., i PNAS, vol 109, s. 18571–18576, 2012
- «Ageing of the human cerebellum: A stereological study». B.B. Andersen et al., i The Journal of Comparative Neurology, vol 466, s. 356–365, 2003
- «Total number of cells in the human newborn telencephalic wall». C.C. Larsen et al., i Neuroscience, vol 139, s. 999–1003, 2006
- «Regional infant brain development: An MRI-based morpho- metric analysis in 3 to 13 months olds». M. Choe et al., i Cere- bral Cortex, vol 23, s. 2100–2117, 2013
- «The changing number of cells in the human fetal forebrain and its subdivisions: A stereological analysis». G. Badsberg Samuelsen et al., i Cerebral Cortex, vol 13, s. 115–122, 2003
- «Computers vs. brains». M. Fischetti, i Scientific American, vol
- 305, s. 104
- «Maternal supplementation with very-long-chain n-3 fatty acids during pregnancy and lactation augments children’s IQ at 4 years of age». I.B. Helland et al., i Pediatrics, vol 111, s. e39–e44, januar 2003
- «Normal myelination: A practical pictorial review». H.M. Branson, i Neuroimaging Clinics of North America, vol 23, s. 183–195, 2013
- «Induction of myelination in the central nervous system by electrical activity». C. Demerens et al., i PNAS Vol 93, s. 9887–9892, 1996
- «Characterizing longitudinal white matter development du- ring early childhood». D.C. Dean et al., i Brain Structure and Function, publisert online 8. april 2014
- «Development of white matter and reading skills». J.D. Yeat- man et al., i PNAS, E3045–E3053, publisert online 8. oktober 2012
- «Interactions between white matter asymmetry and language during neurodevelopment». J. O’Muircheartaigh et al., i The Journal of Neuroscience, vol 33, s. 16170–16177, 2013
- «An experiment in zero parenting». E. Marshall, i Science, vol
- 345, s. 752–754, 2014
- «Characterization of lipid extracts from brain tissue and tu- mors using Raman spectroscopy and mass spectrometry». M. Köhler et al., i Analytical and Bioanalytical Chemistry, vol 393, s. 1513–1520, 2009
