Arbeidsminnekapasitet varierer mye fra menneske til menneske, og er ikke ferdig utviklet før i 15-årsalderen. Derfor kan voksne gjerne håndtere 2–3 ganger mer informasjon enn barn, dvs. ca. 4–7 informasjonsenheter.
Innen hver aldersgruppe er det samtidig store variasjoner (Schewe, 2020). I en klasse med 8-åringer kan 3–4 elever ha arbeidsminne som en gjennomsnittlig 13-åring. Samtidig er det et tilsvarende antall elever som har arbeidsminne som en gjennomsnittlig 5-åring (Klingberg, 2013). Det betyr at de bare kan huske 1–2 enheter om gangen, mens gjennomsnittet for klassen ligger på 3–5.
Kunnskapsoverføring til barn
For at barnet skal få med seg det viktigste av stoffet du vil formidle, er det derfor avgjørende å ta hensyn til arbeidsminnet. En informasjonsenhet er noe som gir mening for en person og er gjenkjennbart. Enheten kan behandles som nettopp det i arbeidsminnet, en enhet, selv om den kan inneholde store mengder kunnskap. Jo mer vi har bearbeidet noe og satt det i sammenheng, dess mer komplekse kan enhetene være.
Mening og gjenkjennelighet
La oss se for oss en situasjon fra naturfaget hvor elevene for første gang møter begrepet kjemisk reaksjon. Dere drysser natron i eddik og ser at det bobler og bruser. Du forteller at dette er en kjemisk reaksjon. Det skjer noe mellom de usynlige atomene i blandingen. Atomene bytter plass og lager gassen karbondioksid, som skaper bobler og skum. Kanskje dere bygger en molekylmodell av gassen også. For elevene er det mye å fordøye samtidig.
Enheter i arbeidsminnet
De skal holde orden på begrepet atom, navnet på atomer, som karbon og oksygen, og på gass og kjemisk reaksjon. Er det første gangen de møter begrepene, vil hvert begrep utgjøre en enhet. For meg, derimot, som har mange studiepoeng i kjemi, gjemmer det seg et hav av erfaringer og nyanser i begrepet kjemisk reaksjon. Jeg kan straks koble det sammen med forslag til energisparing, mekanismene til nye medikamenter og lignende avanserte prosesser.
Koblinger og Erfaringer
Arbeidsminnet trekker veksler på all kunnskapen jeg har i langtidsminnet om ulike kjemiske reaksjoner. Boken Superhjernen: De beste strategiene for læring gir et elegant eksempel på hvordan kjent informasjon er lettere å bearbeide enn ukjent informasjon. Forsøk å huske bokstavene «krktvae». Fordi de ikke er kode for noe kjent, er det krevende. Men stokker vi dem om til «vakkert», blir det lett (Schewe, 2020).
Mer om arbeidsminnet
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn
Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!
Kilder:
- Schewe, O. O., B. . (2020). Bruk arbeidsminnet optimalt. I Superhjernen. De beste strategiene for læring. (s. 52-53). Universitetsforlaget.
- Klingberg, T. (2013). The Learning Brain. Oxford University Press.
