Akkurat hva barnet ditt lærer på skolen er veldig usikkert. Norsk læreplan er full av verb om alle ferdighetene barnet ditt skal utvikle, men veldig få detaljer om hva det faktisk skal kunne. Helt fra 1. klasse skal barna våre drøfte, utforske, reflektere og tenke kritisk. Men hvilken kunnskap de trenger for å utføre disse oppgavene, er i stor grad overlatt til den enkelte lærer og skole.
Utforskende pedagogikk
Det har store konsekvenser fortalte lærere i videregående skole som jeg nylig møtte til en diskusjon om norsk læreplan en torsdag kveld i Oslo. For det første påvirker den pedagogikken lærere bruker. For å trene ferdigheter, må pedagogikken være utforskende og elevaktiv. Men stadig flere lærere opplever at det ikke fungerer. For det er umulig å tenke kritisk og utforskende uten å ha noe å tenke med, og stadig flere elever mangler grunnleggende allmennkunnskap.
Manglende ordforråd
De kan ikke navn på landene i Europa og hva hovedstedene heter. De forstår ikke ordtak. Da en lærer skulle få elevene sine til å lese «Den tiende landeplage» av Arnulf Øverland måtte han først forklare hva landeplage betyr. For ingen hadde hørt om de 10 landeplagene i bibelen som Gud sendte til egypterne, og kun to elever hadde en vag ide om at landeplage kunne være en låt som ble spilt over hele landet.
Elevene lærer helt forskjellige ting
Vår uklare læreplan fører også til at lærere velger å jobbe med forskjellige temaer og legge ulikt vekt på delene i pensum. Så når elever fra ulike barneskoler samles på en ungdomsskole, er det store forskjeller i hva de kan. Noen har kanskje lært om geografi og har oversikt over de ulike verdensdelene, mens ande vet lite eller ingenting.
Det samme problemet forplanter seg opp til videregående skole hvor elevene kommer fra mange ulike ungdomsskoler. En diffus læreplan gjør også oppgaven for nyutdannede lærere ekstra krevende. Og det blir ekstra krevende fordi mange skoler har kuttet ned på innkjøp av læreverk samtidig som gode digitale kilder er bak betalingsmur.
Hva kan du som forelder gjøre for å sikre at barnet ditt får god allmenkunnskap?
- Tenk igjennom hva du mener barnet ditt bør kunne om ulike temaer som historie, geografi, helse, naturvitenskap, politikk og samfunn. Kanskje det er ting du selv burde visste mer om også. Få mer kunnskap sammen ved å lese, se film, gå på museer og lignende. Mulighetene er mange.
- Hvis barnet ditt sliter i matematikk, er sjansen stor for at hen ikke har fått en detaljert forklaring på hvordan man skal løse en type oppgave trinn for trinn. En annen grunn kan være at barnet ikke har fått øvd nok på én ferdighet før hen må lære en ny. Dermed blir den ikke automatisert. Forsøk å hjelpe ved å forklare grundig og sikre at barnet øver nok. Noen ting må pugges, som gangetabellen. Her er en artikkel til inspirasjon: https://www.forskerfabrikken.no/hvordan-hjelpe-barn-som-sliter-med-matte/
- Hvis barnet ditt sliter med å knekke lesekoden, les disse artiklene: https://www.forskerfabrikken.no/leseopplaering-med-last-tankesett/, https://www.forskerfabrikken.no/skadelig-trening-mot-lesevansker/
- La barnet ditt bli med i Forskerfabrikken. Vi er opptatt av både kunnskap og ferdigheter, og akkurat nå pågår påmelding til sommerskole. Her er «Kunnskap» en av de fem superkreftene vi trener på hver dag.
Kilder
Knowledge- and Evidence-Based Education: Reasons, Trends, and Contents. Mind, Brain and Education, vol 5, 2011
Lærere for evidensinformert undervisning
Pedagogikk på lag med hjernen. HS Finstad, Universitetsforlaget 2023.
Vil du at ditt barn skal få superkrefter?
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å lære hvordan!
