Leseopplæring med låst tankesett?

Hvert femte barn i Norge har svake leseprestasjoner, og pandemi og nettbrett blir utpekt til syndebukker. Men er det hele forklaringen? Tidsvitner til leseopplæringen på 50- og 60-tallet forteller om klasserom der lesevansker var sjeldent. Men på 70-tallet startet en negativ utvikling som vi lider under fortsatt.

Det første tidsvitnet

Calli Thaugland, er 98 år og jobbet som lærer på 1.-3.-trinn ved Bolteløkka skole i 40 år. I løpet av sin karriere underviste hun mer enn 300 barn i lesing. Kun to elever fikk store problemer, altså under 1%. Metoden hun brukte kalles syntetisk metode. Her starter man med å koble bokstavene til lyder som igjen blir satt sammen til ord og tekst.

Det andre tidsvitnet

Berit Børresen er lærer og pedagogisk veileder som nærmer seg 90 år. Hun brukte også syntetisk metode i sin leseopplæring, og opplevde at med denne metoden lærte alle å lese i god tid før jul. Slik var det i mange klasserom på 1950- og 60-tallet kan Børresen fortelle. Men hun observerte en drastisk endring som leseveileder i Oslo-skolen på 1970-tallet. Nye amerikanske metoder for lesing ble tatt i bruk. En av dem var «LTG», lesing på talespråkets grunn». Nå skulle barna starte lesingen med hel tekst for deretter å se på ord og videre studere lyd og bokstav. Før de nye metodene ble etablert, var det ca. 290 barn i Oslo som hadde utfordringer med lesing etter 1. klasse. Men plutselig kom et hopp og tallet var over 500, og året etter 852. Deretter ble ikke resultatene analysert sentralt.

De gamle har rett

Jeg kom i kontakt med Thaugland og Børresen i mitt arbeid med boken «Pedagogikk på lag med hjernen». Forskning på hva som skjer i hjernen når vi lærer å lese, viser at syntetisk metode omskolerer hjernen til å lese. Fra naturens side er vi ikke utrustet for å lese, bare til å lære språk. Men heldigvis er hjernen plastisk og innretter seg etter det vi øver på. Den tar i bruk et lite hjerneområde i venstre hjernehalvdel når vi lærer å lese. Det kalles «visual word recognition area» eller bokstavboksen, og blir aktivert av syntetisk metode. Hos erfarne lesere reagerer ikke bokstavboksen engang på tall, kun bokstaver.

Når elever retter oppmerksomheten mot hele ord, aktiveres derimot et hjerneområde i høyre hjernehalvdel som gjenkjenner bilder. Det leder ikke til lesing. Hjernen kan dessuten bare rette oppmerksomheten mot en ting om gangen. Så når vi oppfordrer elever til å studere hele ord og setninger i leseopplæringen, forhindrer vi dem fra å oppdage koblingen mellom lyd og bokstav.

Leseopplæring med låst tankesett?

I dag er LTG-metoden forkastet, men en lignende metode, kalt «whole language», blir anbefalt brukt i kombinasjon med syntetisk metode. I den innledende leseopplæringen skal barn studere tekst og ord samtidig som de kobler lyder til bokstaver. Og elever med lesevansker får lister med høyfrekvente ord de skal trene på å gjenkjenne uten å dissekere enkeltbokstaver og lydene de representerer. Denne pedagogikken blir sterkt kritisert av forskere innen nevrovitenskap og utdanning, som professor Hermundur Sigmundsson ved NTNU, men deres perspektiv er oversett. Lesemiljøer holder i stedet fast ved gamle «sannheter».  I en spesialpedagogisk veileder fra Statped.no, som sist ble revidert i 2011, er 66% av referansene fra forrige århundre, og de nyeste fra 2005. I boken «Can we read letters» fra 2015, med utspring fra Lesesenteret i Stavanger, er 92% av referansene fra før år 2000.

England og Sverige har endret praksis

Praksis i England hadde likhetstrekk med den vi har i Norge frem til 2012. Men da ble alle lærere pålagt å undervise lesing etter syntetisk metode. Før endringen, bestod bare 58% av barna en lesetest da de var seks år. I årene etter økte andelen fra 69% i 2013 til 81% i 2016 og 2017. Samtidig har leseforståelsen økt blant 7- og 11-åringene. England ligger også langt foran Norge på den internasjonale lesetesten PIRLS til tross for at engelsk er mindre lydrett enn norsk. Nylig har også svenske leseeksperter endret standpunkt. De anbefaler nå bare syntetisk metode i leseopplæringen.

Det avgjørende arbeidsminnet

I tillegg til å utvikle hjernens evne til å lese, spiller syntetisk metode også på lag med hukommelsen. Å introdusere bokstavene gradvis reduserer risikoen for at arbeidsminnet blir overbelastet. Det er den delen av hukommelsen som avgjør hvor mye ny informasjon vi kan håndtere samtidig, og blir det overbelastet, mister vi evnen til å lære. Det kan være ekstra viktig for barn som i dag karakteriseres med generelle lesevansker, for mange av dem har lavt arbeidsminne. Denne gruppen utgjør flertallet av elevene med lesevansker. Her kan det altså være mye å hente. Å starte med hele tekster tidlig i leseopplæringen er derimot utfordrende for arbeidsminnet. Det samme er tilfelle hvis barn skal lære små og store bokstaver samtidig, kanskje i tillegg til håndskrift. Noen lærere introduserer dessuten barn for alle bokstavene samtidig.

Slik fester kunnskapen seg

Langtidsminnet er også viktig. Det trenger repetisjon og søvn for at kunnskap skal feste seg. Det er også lettere å huske hvis det vi lærer kan kobles til noe som er kjent fra før. Det er derfor sannsynligvis lettere å lære enten små eller store bokstaver først, for deretter å lære den andre typen bokstaver. Både Børresen og Thaugland jobbet slik, og begge forteller at det var enkelt å lære den andre bokstavtypen når elevene kunne den første. Berit hadde best erfaring med å ta store bokstaver først mens Thaugland valgte de små.

Bruk av nettbrett kan også ha negative effekter knyttet til hukommelsen. Mulighetene som åpner seg i brettet, kan gi distraksjoner som reduserer oppmerksomhet og opptar plass i arbeidsminnet. Kunnskap fester seg dessuten bedre i langtidshukommelsen når vi bearbeider den gjennom flere sanser. Nervekretsene som håndterer de ulike sanseinntrykkene, arbeider ikke isolert, men styrker hverandre. Det kan forklare at elever lærer mer ved å skrive for hånd enn å skrive på tastatur.

Vi trenger «growth mindset»

Utstrakt bruk av nettbrett bør revurderes. Jeg mener også tiden er moden for å spørre om sentrale fagmiljøer innen leseopplæring har etablert en kultur med låst tankesett. At «sannheten» om lesing er så dypt forankret at den ikke kan utfordres.

Det motsatte av låst tankesett er et lærende tankesett, også kalt «growth mindset». Da har man mot til å revurdere egne synspunkter og lære av feil. For å øke leseferdighetene blant norske barn, må alle steiner snus. Det vil kreve mot.

Mer om arbeidsminnet

Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.

Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn

Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!

Kilder

1. Dehaene, S. (2009). How do we read? I Reading in the Brain (s. 11-51). Viking.
2. Dehaene, S. (2013). Inside the letterbox: how literacy transforms the human brain. Cerebrum, 2013, 7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23847714
3. Dehane, S. (2020) How we learn. Penguin Books.
4. Finstad, H. S. (2023) Pedagogikk på lag med hjernen. Universitetsforlaget.
5. Tønnesen, F. E. e. a. (2015). Can we read letters?:Reflections on fundamental issues in reading and dyslexia research. Sense Publishers.
6. https://www.statped.no/contentassets/fd7fecc289bb43c19f0d388c09f15495/statped_spesialpedagogisk_leseopplaering_web_4.pdf
7. Sigmundsson, H. e. a. (2018). Gender Gaps in Letter-Sound Knowledge Persist Across the First School Year. Frontiers in Psychology.
8. Ehri, Linnea C. e. a. (2015). Systematic Phonic Instruction Helps Students Learn to Read: Evidence from the National Reading Panel`s Meta-Analysis. Review of Educational Research, pp. 393-447.
9. Heim, S. e. a. (2015). Shared vs. specific brain activation changes in dyslexia after training of phonology, attention, or reading. Brain Struct Funct, pp. 2191-2207.
10. Refsahl, V e. a. (2016). Helordslesing er ikke veien å gå for svake lesere. Utdanningsnytt.
11. Yoncheva, Y. e. a. (2010). Attentional Focus During Learning Imapcts N170 ERP Response to an Artificial Script. Psychology Press, p. 423.445.
12. https://sprakloyper.uis.no/barnetrinn/begynneropplaering