Skadelig trening mot lesevansker?

På alle skoler i Norge finnes lister med høyfrekvente ord. Når elever får lesevansker, blir slike lister hentet frem for å øve. Ved å øve på å gjenkjenne disse ordene som bilder, skal det bli lettere å lese. Men forskning på hva som skjer i hjernen når vi lærer å lese, viser at denne strategien ikke har noen hensikt.

Alle mennesker er forhåndsprogrammert til å lære språk. Vi blir født med et språksenter som er spesialisert til å analysere menneskers stemmer. Men evolusjonen har ikke forberedt oss på lesing. Når vi likevel klarer å lese, er det fordi hjernen er plastisk. Den tar i bruk hjerneområder som opprinnelig var tenkt til noe annet, og bruker dem til å lese i stedet.

Den viktige bokstavboksen

Hjerneskanningsteknikker har gjort det mulig å avdekke hvilke hjerneområder som blir tatt i bruk og endret når vi lærer å lese (Dehaene, 2009). Her spiller et lite hjerneområde en spesielt viktig rolle. Det kalles «visual word recognition area» eller bokstavboksen. Hos erfarne lesere, reagerer ikke bokstavboksen engang på tall, kun bokstaver. Mennesker som får ødelagt dette hjerneområdet av blodpropp, mister evnen til å lese, men kan fortsatt snakke og forstå hva andre sier.e

Når analfabeter forsøker å lese

Hos analfabeter som ser på en tekst, er det ingen spesiell aktivitet i bokstavboksen (Dehaene, 2013). Bokstavboksområdet hos analfabetene er imidlertid aktivt når de ser på ansikter og gjenstander, mens det da er lite aktivitet her hos mennesker som kan lese. Hos dem er i stedet et tilsvarende område    i høyre hjernehalvdel aktivt når de ser på ansikter og gjenstander. Det ser altså ut til at et område i høyre hjernehalv del overtar de oppgavene som bokstavboksen opprinnelig har før vi lærer å lese.

Hva skjer inni bokstavboksen

Det er gjort mange studier for å forstå hvordan bokstavboksen fungerer rent nevrologisk, og konkusjonen er at den starter med detaljene i enkeltbokstaver og gradvis setter større og større deler av informasjonen sammen til hele ord. Ordene får innhold fordi bokstavboksen samtidig kommuniserer med hjerneområder som fanger opp ordlyder og gir ord mening. Vi leser altså ord bokstav for bokstav, også når vi har blitt erfarne lesere. Når vi føler at vi leser hele ord, er det fordi vi klarer å parallell-prosessere flere bokstaver om gangen.

Derfor trenger elever med lesevansker trene på å koble bokstaver og lydende de representerer sammen til ord. Når de trener på å gjenkjenne ord som bilder, aktiveres ikke bokstavboksen, men et område for billedgjenkjenning i høyre hjernehalvdel.

Funn som viser at vi leser bokstav for bokstav

• Tenk først over hvordan du klarer å lese så mange ulike typer skrift? Selv om en bokstav er skrevet med fete eller kursiverte typer, med ulike fonter og størrelser eller med håndskrift, klarer vi å lese det som står der. Det er heller ikke noe problem å lese ord med både SmÅ og sToRe bokstaver. Vi leser like lett ORD som OrD eller som ord. Derfor mener man at det første nivået i bokstavboksen abstraherer representasjonen av bokstaver. Signalet sendes så vi dere gjennom flere lag med nerveceller, og for hvert trinn er cellene følsomme for en større og større andel av bokstavene i et ord. Helt fremst i dette hjerneområdet reagerer de på hele ord.   Skulle noe være uklart, som for eksempel at noen skriver     to ulike bokstaver på nesten samme måte, eller noen bokstaver mangler, kan signaler også sendes motsatt vei for å sjekke flere muligheter. Det forklarer hvorfor lesehastigheten går ned hvis et ord lett kan forveksles med andre ord, eller det ikke staves lydrett. Hadde vi prosessert ordene enkeltvis som bilder, er det vanskelig å forestille seg at slike forskjeller i lesehastighet hadde eksistert.

• Denne konklusjonen blir styrket når man lar forsøkspersoner uten lesevansker lese ord som «hotell» raskt etterfulgt av «HOTELL». Nevroner er veldig sensitive til repetisjoner og reagerer svakere andre gang de møter samme stimuli, og det er det som skjer i slike forsøk. Ordet oppleves altså likt selv om det skrives med henholdsvis små og store bokstaver. Det bekrefter at den innledende analysen i bokstavboksen går ut på å gjenkjenne bokstaver selv om de kommer i ulik utgave. Bokstavboksen lærer seg altså å abstrahere ut grunntrekkene i bokstavene. Derfor kan den lese ulike fonter og type håndskrift og store og små bokstaver.

• Når forskere studerer lesehastighet hos mennesker som er gode lesere, leser de ord med samme hastighet selv om de varierer i lengde fra en til syv bokstaver (Gerth Sabrina, 2021).

• At analysen foregår fra bunnen og opp er blant annet bekreftet i en studie der fire menn og åtte kvinner leste mens de lå i en hjerneskanner (Vinckier et al., 2007). Først fikk forsøkspersonene lese bokstaver laget med en tullefont som ikke ga mening. Deretter fikk de se på enkeltbokstaver som sjeldent stod ved siden av hverandre. Så fikk de se bokstaver som parvis ofte stod sammen før de fikk se fire bokstaver som ofte stod sammen, og til slutt fikk de lese hele ord. Når forsøkspersonene så på enkeltbokstaver og tullebokstaver, var det mye aktivitet bakerst i bokstavboksen, der analysen starter. Men hvis ikke bokstavene ga noen mening, ble ikke områder lenger frem i bokstavboksen aktivert. Det skjedde først når bokstavene var satt sammen slik de er i ekte ord. Aktiveringen fremover økte dess mer bokstavene lignet ord, og hele bokstavboksen ble aktivert når forsøkspersonene leste ord som ga full mening.

• Forsøk viser at bokstavboksen kommuniserer med hjerneområder som kobler ord til uttale og mening. Derfor klarer den å rette opp feil og fylle inn bokstaver som mangler. La oss f.eks. ta ordet hundemat. Leser du ikke det samme selv om jeg skriver hndemat? Hva med    plitiker? Fikk du det til å bli politiker? Det er heller ikke et stort problem om vi bytter om rekkefølgen på to bokstaver som i smmoer og vniter? Vi leser allikevel sommer og vinter. Slike leseopplevelser som du nettopp har hatt her, viser at hjernen dissekerer ordene du leser bokstav for bokstav, for så å sette bokstavene sammen igjen trinn for trinn. Underveis vil nevroner som gjenkjenner bokstaver som ofte står sammen i et språk, kunne fikse    småfeil slik at vi oppfatter ordets rette mening selv om det er skrevet litt feil. Du leser bare litt saktere enn om ordet var skrevet riktig.

Ordbilder gir trening i billedgjenkjenning

Når barn og ungdom med lesevansker trener på å gjenkjenne høyfrekvente ord, er risikoen stor for at de ikke trener på å lese, men i stedet aktiverer et område for billedgjenkjenning i høyre hjernehalvdel. Det viser en studie der 16 personer fikk i oppdrag å lære å lese en kunstig skrift der bokstavene i hvert ord ble plassert under hverandre. I noen økter ble de bedt om å rette oppmerksomheten mot hele ordbilder, mens de i andre ble gjort oppmerksomme på de ulike tegnene i hvert ord og hvilken lyd i det engelske alfabetet de representerte. Alle deltagerne lå deretter i en hjerneskanner mens de leste kjente og ukjente ord med denne merkelige skriften. Resultatene viste at disse to lesestrategiene aktiverte helt forskjellige    hjerneområder. Når de lærte bokstaver, ble bokstav boksen i venstre hjernehalvdel aktivert. Når de husket ordene som bilder, ble derimot et billedgjenkjenningsområde i høyre hjernehalvdel aktivert.

Ordbilder trener feil hjerneområde

Samtidig viser flere studier at mennesker med dysleksi har økt aktivitet i høyre hjernehalvdel når de forsøker å lese sammenlignet med mennesker uten lesevansker (Laszlo & Sacchi, 2015). Det er derfor grunn til å frykte at et hjerneområde som ikke er gunstig for leseutviklingen, men assosiert med lesevansker, blir stimulert når vi oppfordrer elever med lesevansker å huske ord som bilder. Vår oppmerksomhet kan bare fokusere på en ting om gangen. Så når vi ber elever huske utseende på ord, har de ikke samtidig mulighet til å konsentrer seg om bokstavene og lydene de representerer.

Kilder:

Dehaene, S. (2009). How do we read? I Reading in the Brain (s. 11-51). Viking.

Dehaene, S. (2013). Inside the letterbox: how literacy transforms the human brain. Cerebrum, 2013, 7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23847714

Gerth Sabrina, F. J. (2021). Reading Development, Word Length and Frequency Effects: An Eye-Tracking Study with Slow and Fast Readers. Frontiers in Communication, 6.

Laszlo, S. & Sacchi, E. (2015). Individual differences in involvement of the visual object recognition system during visual word recognition. Brain Lang, 145-146, 42-52. https://doi.org/10.1016/j.bandl.2015.03.009

Vinckier, F., Dehaene, S., Jobert, A., Dubus, J. P., Sigman, M. & Cohen, L. (2007). Hierarchical coding of letter strings in the ventral stream: dissecting the inner organization of the visual word-form system. Neuron, 55(1), 143-156. https://doi.org/10.1016/j.neuron.2007.05.031