Siden 2010 har det skjedd en eksplosjon i antall minutter vi tilbringer foran skjermen. Sosiale medier, serier, apper og spill byr på uimotståelige fristelser. Men nå går alarmen i mange land.
Selv sitter jeg med dårlig samvittighet etter å ha lest mye om skadelige effekter av skjermtid i boka «Anxious Generation» av Jonathan Haidt og «Skjerm Barna» av Maja Lunde. Datteren min, som er født i 1998, tilhører den første generasjonen som hadde smarttelefon og tilgang til Facebook, Instagram og andre kanaler gjennom hele puberteten. I etterpåklokskapens lys er det lett å se at dette ikke var sunt for en tenåring.
Med «likes», «retweets» og «hjerter» får vi utløst dopamin i hjernen som gir oss lyst på mer.
Avhengig av telefonen
Mange utvikler et avhengighetsforhold der de ikke klarer å legge vekk telefonen, og her er barn og ungdom ekstra sårbare. For mange har barndommen gått fra å være lekbasert til å bli telefonbasert. Barn møtes og leker via telefonen i stedet for å møtes på ekte. Og med kontoer på sosiale medier, blir de sin egen merkevarebygger. Dette påvirker også de som ikke hiver seg på bølgen, fordi de uansett bruker mye tid på å se hva andre gjør, som går på bekostning av ekte opplevelser.
Erfaringene uteblir
Smarttelefoner gir barn og ungdom så mye spennende å utforske at mange mister interessen for verden de lever i. Den blir kjedelig i forhold. I stedet for å oppsøke venner, sitter mange med telefonen. Resultatet blir mindre menneskelig kontakt og færre sanselige opplevelser. I tillegg blir det mindre tid til søvn, noe som også øker risikoen for psykiske problemer. Symptomene ligner dem som følger avhengighet til rusmidler og spill.
Unaturlig kommunikasjon
Forskjellene mellom den «ekte» verden og den digitale er mange, skriver Haidt. Når vi kommuniserer digitalt, blir kroppsspråket usynlig. Kommunikasjonen trenger heller ikke være synkron. Vi kan sende en melding eller kommentere noe, uten å få respons der og da, og vi kan kommunisere med mange samtidig, og i ekstreme tilfeller nå ut viralt. Når vi møter folk i virkeligheten, er det ganske annerledes. Vi kommuniserer med hele kroppen og synkront med dem vi er sammen med. Og som oftest er det bare en eller noen få personer.
Depresjon og angst
Forekomsten av depresjon og angst har økt drastisk i mange land siden 2010. Samtidig har tiden barn og ungdom tilbringer foran skjermer økt fra år til år. Ofte er det snakk om mer enn fire timer per dag. Mange er mer eller mindre konstant logget på, og det går utover fysisk aktivitet, søvn, konsentrasjonsevne og kontakt med andre mennesker. Nå mener stadig flere at denne korrelasjonen ikke er tilfeldig. Telefonen er ikke lenger en digital tollekniv med kule og praktiske apper. I stedet er den forandret til en dings der store selskaper konkurrerer om å holde på oppmerksomheten vår lengst mulig.
Jenter mest utsatt?
Her i Norge har antall jenter som opplever å slite psykisk økt med 76,3% fra 2010 til 2018, og for gutter er tallet 51,3%. Den norske Ung-HUNT undersøkelsen, som kartlegger psykisk helse hos ungdom, kan vise til lignende resultater. Jenter ser ut til å være mer sårbare enn gutter. Forskjellen kan skyldes at jenter i større grad bruker visuelle plattformer hvor utseende og vellykkethet er ekstremt viktig.
Skjerm barna
Maja Lunde mener at for mye skjermtid også kan forklare at hele 78 prosent av guttene og 88 prosent av jentene i Norge beveger seg for lite. Jeg tenkte det samme da jeg ikke så en eneste unge som var ute og akte eller gikk på ski da jeg tidligere i år var på vinterferie i en liten bygd i Finnmark. Vår digitale hverdag har også mange andre negative effekter mener Lunde. Når barn utrustes med skjermer som oppsluker dem, og voksne er oppslukt av sine, blir det to murer mellom dem. Det er dessuten en sterk sammenheng mellom ADHD, autisme, evne til følelsesregulering og skjermbruk hos små barn. Skjermbruk gir også søvnmangel som igjen kan knyttes til aggresjon, mobbing og atferdsproblemer hos barn i ulike aldersgrupper.
Boken «Skjerm barna» finner du her.
Digitaliseringen av skolen
Lunde er også kritisk til digitaliseringen vi har hatt i norsk skole de siste årene. Kommunene har tenkt at bare de får en digital enhet per elev, blir alt så mye bedre. Men ifølge en rapport fra OECD, får elever som bruker mye data i skolen dårligere læringsutbytte. I Sverige har man gjort lignende erfaringer, spesielt i matematikk. Jo mer teknologi, jo mindre matte lærte elevene.
Hjernen er ikke alene
Forklaringen kan være at hjernen ofte lærer best i et samspill med kroppen, slik jeg forteller om i min egen bok «Pedagogikk på lag med hjernen». Å telle på fingrene hjelper for eksempel barn å utvikle en mental tallinje. Og det er lettere å huske ord som blir lært sammen med en bevegelse. Det viser blant annet en kinesisk studie av barn som skulle lære engelsk.
Å skrive ord for hånd eller koble ord til håndbevegelser, ga bedre innlæring enn å bare høre og lese ordene. Å jobbe med ordene på dataskjerm, ga også dårligere innlæring.
Vi var naive
Selv sliter jeg meg å forstå hvordan jeg kunne være så naiv da min egen datter var tenåring. Den eneste forklaringen jeg finner er at alt var så nytt og at utviklingen gikk lynraskt. Da jeg logget meg på Facebook i 2006, var det først og fremst gratis og moro. Jeg klarte ikke å gjennomskue forretningsmodellen som lå bak. Jeg så heller ikke farene som lurte da vi dro på ferietur til USA i 2008 og fikk kjøpt iPhone til hele familien. Heldigivis har vi i Forskerfabrikken holdt fast ved at vi først og fremst vil gi barn ekte opplevelser med natur og eksperimenter.
Skjermråd for foreldre fra boken «Skjerm barna»
- Sett lek, fysisk aktivitet og tid med andre mennesker først i barnets oppvekst.
- Vær ekstremt varsom med å bruke skjerm som barnevakt/smokk.
- Overhold aldersgrenser på spill og apper.
- Sørg for at det er filter på barnets enheter, slik at det ikke eksponeres for skadelig innhold.
- Begrens tiden barnet får bruke på digitale enheter, ved hjelp av skjermtidsapper som Screen Time og Google Family Link.
- La barnerommet være fritt for digitale enheter.
- Slå av alle enheter en time før sengetid. Og sørg for at barnet får nok søvn.
- Følg UNESCOs råd om skjermtid. Ingen skjerm for barn under to år, maks en time per dag for småbarn mellom to og fem, og maks to timer for barn og ungdom.
- Oppmuntre til at også digitale aktiviteter er sosiale, som å spille eller se en film sammen.
- Vent lengst mulig med å gi barnet tilgang til egen digital enhet. Ingen smarttelefon til barn under fjorten år.
- Vent med sosiale medier til ungdommen er minimum seksten.
- Gi støtte til eller ta selv rollen som den irriterende typen på foreldremøtet som snakker om at vi må starte med oss selv. For det er ikke bare barna våre som mister søvn, dagdrømming, kjedsomhet, fysisk aktivitet, kreativitet, boklesing, konsentrasjon og sosialt samvær til skjermen. Det gjelder også voksne.
Kilder:
- The Anxious Generation. Jonathan Haidt, Penguin Press, 2024.
- Skjerm Barna, Maia Lunde, Kagge, 2024.
- Pedagogikk på lag med hjernen, HS Finstad, Universitetsforlaget, 2024
