Undervisning som ikke tar hensyn til arbeidsminnet, kan få dramatiske konsekvenser. Hele 80 % av alle barn med redusert arbeidsminnekapasitet har for lav progresjon i lesing og matematikk (Gathercole, 2008). Og studier som kobler lærevansker til arbeidsminne, viser at redusert arbeidsminnekapasitet er gjennomgående hos barn med lærevansker.
Her har professor Joni Holmes ved Center for Attention, Memory and Learning på Universitetet i Cambridge gjort viktig arbeid. Senteret tar imot barn med lærevansker uten å stille krav til at barna skal ha en spesiell diagnose. I løpet av 4–5 timer går de igjennom en rekke tester som måler kognitive ferdigheter som oppmerksomhetsevne, episodisk hukommelse, eksekutivfunksjon, fonologisk prosessering, ikke-verbal prosessering og arbeidsminnekapasitet.
Hukommelse og læring
Forskerne bruker dessuten MRI for å kartlegge hvitt og grått hjernevev og hvor godt de ulike delene av hjernen er koblet sammen. I en slik studie, hvor 530 barn deltok, hadde 340 ikke noen diagnose (Astle et al., 2019). Resultatene viste at det var mulig å dele barna inn i fire grupper, og tre av disse gruppene, noe som utgjorde ca. 75 % av barna, hadde redusert arbeidsminnekapasitet. Det er en sterk korrelasjon mellom arbeidsminnekapasitet og skoleprestasjoner.
Hjernekartlegging hos barn med lærevansker
Barn med lavere arbeidsminne enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe får ofte lesevansker og matematikkvansker og presterer svakt i naturfag. Faktisk kan man med stor sikkerhet forutsi hvordan elever vil mestre skolen hvis man måler arbeidsminnekapasitet (Maehler & Schuchardt, 2016). De som har lavt arbeidsminne, har betydelig økt risiko for å ikke mestre pensum.
Arbeidsminnekapasitet og skoleprestasjoner
Arbeidsminnekapasitet varierer mye fra menneske til menneske, og er ikke ferdig utviklet før i 15-årsalderen. Derfor kan voksne gjerne håndtere 2–3 ganger mer informasjon enn barn, dvs. ca. 4–7 informasjonsenheter. Innen hver aldersgruppe er det samtidig store variasjoner (Schewe, 2020). I en klasse med 8-åringer kan 3–4 elever ha arbeidsminne som en gjennomsnittlig 13-åring. Samtidig er det et tilsvarende antall elever som har arbeidsminne som en gjennomsnittlig 5-åring (Klingberg, 2013). Det betyr at de bare kan huske 1–2 enheter om gangen, mens gjennomsnittet for klassen ligger på 3–5. For at alle elever skal få med seg det viktigste av stoffet du vil formidle, er det derfor avgjørende å ta hensyn til arbeidsminnet når du underviser.
Å ta hensyn til arbeidsminnet i undervisning
For meg, derimot, som har mange studiepoeng i kjemi, gjemmer det seg et hav av erfaringer og nyanser i begrepet kjemisk reaksjon. Jeg kan straks koble det sammen med forslag til energisparing, mekanismene til nye medikamenter og lignende avanserte prosesser. Arbeidsminnet trekker veksler på all kunnskapen jeg har i langtidsminnet om ulike kjemiske reaksjoner. Boken Superhjernen: De beste strategiene for læring gir et elegant eksempel på hvordan kjent informasjon er lettere å bearbeide enn ukjent informasjon. Forsøk å huske bokstavene «krktvae». Fordi de ikke er kode for noe kjent, er det krevende. Men stokker vi dem om til «vakkert», blir det lett (Schewe, 2020).
Lærende tankesett og stressmestring
Et lærende tankesett blir ekstra virkningsfullt hvis det kombineres med et positivt tankesett på stress. Det viser seks ulike studier hvor til sammen 4000 elever har deltatt. I hver studie fikk halvparten av elevene opplæring lærende tankesett og stressmestring. De andre elevene fikk en helt annen opplæring og fungerte som en kontrollgruppe.
Kunnskap om lærende tankesett og stressmestring ga bedre skoleresultater og humør. Disse elevene hadde også lavere blodtrykk og mindre stresshormon i blodet når de ble utsatt for press.
I Forskerfabrikken er vi spesielt opptatt av å gi barn et lærende tankesett når vi jobber med matematikk. Når barna gjør feil, utforsker vi hvordan de tenkte og hva vi kan lære. Da oppstår spennende samtaler om matematikk og hvordan vi tenker. I årets sommerskole vil det oppstå mange slike muligheter. Her skal vi løse matematiske mysterier i mindre grupper som diskuterer og noterer på hver sin lille tavle. Vi gleder oss.
Knekk koden med Forskerfabrikken!
Gjennom flere år med mattekurs har vi i Forskerfabrikken erfart at mange mattebøker som brukes i skolen i dag er utformet på en måte som er distraherende. Mye informasjon gis på en gang, og morsomme figurer og mange farger trekker oppmerksomheten vekk fra matematikken. Da blir arbeidsminnet lett overarbeidet, og det blir umulig å lære.
Knekk koden med vår mattepakke!
Mer om arbeidsminnet
Som foreldre ønsker vi å gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre. I denne boka forteller Finstad hvordan barnas hjerne fungerer og utvikler seg, og om hvilke grep du kan ta for å stimulere ditt barns hjerne på riktig måte. Da vil barnet få det best mulige utgangspunktet for å lære å lese, skrive og regne matte – men også for å utvikle sin kreativitet, få god motorikk og – ikke minst – koble av og hvile. Du får mange praktiske tips og øvelser som vil skape læreglede og gi mestringsfølelse.
Få gratis kapittel av boken Ditt Smarte barn
Meld deg på i skjemaet så sender vi deg ditt gratis kapittel!
Kilder:
- Gathercole, S. A., T. P. . (2008). Working Memory & Learning, A Practical Guide for Teachers. Sage.
- Astle, D. E., Bathelt, J., Team, C. & Holmes, J. (2019). Remapping the cognitive and neural profiles of children who struggle at school. Dev Sci, 22(1), e12747. https://doi.org/10.1111/desc.12747
- Maehler, C. & Schuchardt, K. (2016). The importance of working memory for school achievement in primary school children with intellectual or learning disabilities. Res Dev Disabil, 58, 1-8. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2016.08.007
- Schewe, O. O., B. . (2020). Bruk arbeidsminnet optimalt. I Superhjernen. De beste strategiene for læring. (s. 52-53). Universitetsforlaget.
