Sakte gikk vi nedover vindeltrappen på American Museum of Natural History i New York. Trappen slynget seg over flere etasjer, og hele veien var det plassert fotografier tatt fra Hubble teleskopet. Lyset på det første bildet hadde reist nesten like lenge som universet har eksistert. Det ga oss en opplevelse av å være der alt startet for mer enn 13 milliarder år siden. For hver meter passerte vi bilder som var 100 millioner år nærmere vår tid. Vi så galaksehoper og galakser. Tåkeskyer og svarte hull. Helt nederst, hvor vi var fremme ved vår tid, var det plassert et lite hårstrå. Tykkelsen representerte tiden vi mennesker har eksistert i forhold til hele den lange vindeltrappen på 130 meter. Det ga et helt nytt perspektiv på tid.
ET HELT NYTT ROMTELESKOP
Den 22. desember, hvis alt går etter planen, får vi et helt nytt romteleskop i bane rundt jorda. Det kalles James Webb-teleskopet og er fem ganger mer lyssensitivt enn Hubble. Det kan også fange opp varmestråling. Derfor vil det by på enda større oppdagelser enn Hubble har gitt oss, og det sier ikke lite. For Hubble har revolusjonert vår forståelse av universet siden det ble skutt opp i 1990. Vi har fått kartlagt mørk energi, sett stjerner bli født og nye planetsystemer bli dannet.
Copywright @ Webbsight av Lissa Buzzelli
populært teleskop
Hele 1000 astronomer fra mange nasjoner har søkt om å få bruke James Webb-teleskopet, og 268 har fått tildelt tid. Den vil de bruke til å undersøke alt fra måner rundt Uranus og sorte hull til hvor raskt universet utvider seg. De vil også se tilbake i tid for å studere dannelsen av universets første stjerner og hvordan de har samlet seg i galakser. Kanskje får vi også svar på om det finnes andre planeter og hvor det er betingelser for liv slik vi kjenner det.
alt må klaffe
Teleskopet koster 10 milliarder, og den 22. desember plasseres det i bane etter en 27 minutters ferd på en europeisk Ariane 5 rakett. Etter oppskytningen skal mye klaffe før alt er klart. Først folder det ut solpanelene for å få energi. Deretter, når det passerer månen etter tre dager, folder det ut et solskjold for å sikre at temperaturen på noen av instrumentene holder seg ekstremt lav. På dag 11 skal speilene som skal fange opp lys, folde seg ut og svinge på plass. Til slutt, etter 29 dager, finner Webb sin endelige bane 1,5 millioner kilometer fra jorda. Da må alt fungere, for astronauter kan ikke reise så langt for å foreta reparasjoner.
Kilde: NASA
bestill ditt eget teleskop her