I en tid hvor desinformasjon sprer seg raskere enn vitenskapelige fakta, er det avgjørende at vi kan tenke kritisk og være på vakt mot feilinformasjon.
Hvert år den 10. november markerer vi Verdens vitenskapsdag for fred og utvikling. En dag som ble opprettet av UNESCO i 2001 for å fremme vitenskapens viktige rolle i samfunnet, og for å sikre at kunnskapen fra forskningen kommer alle til gode.
Det er en god anledning til å feire vitenskapens fremskritt, men også til å reflektere over hvordan vi sikrer at den blir forstått og brukt på en god måte.
Farlig feilinformert
I den digitale tiden vi lever i er behovet for vitenskapelig bevissthet og kildekritikk større enn noen gang. Det ble tydelig da en av sommerens store trender på sosiale medier var å droppe solkremen, og sole seg da UV-strålingen var på sitt sterkeste.
Påstander om at solen ikke er så skadelig som forskere hevder, og at UV-stråling kan være «naturlig» og «sunt» i store mengder, gikk viralt – til tross for at Kreftforeningen advarte om at UV-stråling er en av hovedårsakene til hudkreft.
Selv i et land som Norge, hvor vi vanligvis stoler på forskning og helseråd, viser slike trender hvor raskt feilinformasjon kan spre seg og true helsen vår. Derfor er det viktig at vi lærer å være kritiske til kildene vi møter på nett, og at vi setter vår lit til forskningen som er basert på et solid vitenskapelig grunnlag.
Kampen om sannheten
Et annet viktig aspekt ved spredningen av feilinformasjon er hvordan konspirasjonsteorier kan undergrave tilliten til vitenskapen.
I USA pågår det nå en valgkamp, der vi ser hvordan kampen om velgerne også er en kamp om sannheten.
Konspirasjonsteorier florerer, og millioner av velgere kan ende opp med å avgi sin stemme basert på informasjon som rett og slett ikke stemmer. Dette er farlig fordi det svekker demokratiets grunnleggende prinsipp om at vi skal ta informerte valg basert på fakta.
Når vitenskap og forskning trekkes i tvil, står vi i fare for å ta beslutninger basert på følelser og falske oppfatninger, og ikke faktiske forhold.
Vitenskap på villspor
Det kan også være lett å gå seg vill i vitenskapens og statistikkens verden, spesielt når vi snubler over sammenhenger som kanskje er litt for gode til å være sanne.
Ta for eksempel den berømte statistikken som viser en mystisk korrelasjon mellom antall filmer med Nicholas Cage og antallet drukningsulykker i bassenger.
Dataene kan tyde på at jo flere Cage-filmer som produseres, desto flere mennesker ender opp med å drukne i bassengene sine.
Det kan selvfølgelig være fristende å konkludere med at Cage på et eller annet vis er en drukningsfaktor, men da er det viktig å huske på at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet.
Menneskehjernen er skapt for å se etter mønstre og sette ting i system, og dette eksempelet viser bare hvor viktig det er å ikke trekke konklusjoner uten ordentlige bevis.
Å tolke tilfeldige sammenhenger som bevis på en større forbindelse, kan lede til misforståelser – og i verste fall konspirasjonsteorier.
Verdens vitenskapsuke
I Forskerfabrikken ønsker vi å rette et ekstra fokus på hva verdens vitenskapsdag har å si for fremtiden, nemlig barna våre.
I år, som i fjor, vil vi derfor gjøre det enklere å inspirere barn til kritisk tenkning og vitenskapelig nysgjerrighet. Derfor dedikerer vi hele neste uke til å feire vitenskapen i nettbutikken vår.
I løpet av vår vitenskapsuke får du 50 % rabatt på et bredt utvalg av produkter utviklet spesielt for å skape engasjement for forskning og fakta – alt mens man har det gøy!
Lenge leve vitenskapen!
Fleip eller fakta
Og til deg som har sett våre videoer med fleip eller fakta-oppgaver finner du fasiten her:
FAKTA: Hvis man prøvde å slukke solen med en supergigastor vannslange, så ville den faktisk blitt enda sterkere.
FLEIP: Månen forflytter seg langsomt lenger og lenger bort fra jorden og kommer om noen milliarder år til å løsrive seg helt fra planeten vår.
