Sjimpansene samlet seg rundt den merkelige boksen. De kunne tydelig kjenne lukten av peanøtter, men klarte ikke å få tak i dem. I hele tre måneder forsøkte 66 sjimpanser fordelt på to flokker å løse gåten, uten å lykkes. De klarte ikke å forstå hvordan denne boksen fungerte.
Forskning viser at sjimpanser er intelligente nok til å se på mønstre på en dataskjerm og trykke riktig kombinasjon, så hva var problemet her?
Feilslått pedagogikk
Sjimpansene i dette eksperimentet hadde ingen forutsetninger for å vite hvordan de skulle løse oppgaven. Uten noen form for veiledning skulle de selv utforske og finne ut av en peanøttdispenser, noe som rett og slett ikke lot seg gjøre. De hadde ingen å se til. Ingen å herme etter. Og her er ikke vi mennesker så veldig forskjellige fra apene.
Ser vi på alt vi mennesker har skapt, er herming helt sentralt. Ja, mange forskere mener imitasjon har vært avgjørende for utvikling av kulturer og teknologi. Ved å herme lærer vi raskt det andre har oppdaget, som vi igjen kan bruke på nye måter. Men denne strategien står i sterk kontrast til pedagogikken som dominerer i dagens skole. Den er i stor grad basert på at læring skal skje gjennom utforskende og varierte tilnærminger med navn som problembasert læring, utforskende læring og konstruktivistisk læring. Tanken er at kunnskapen fester seg bedre hvis elevene selv oppdager viktige sammenhenger. Læreren forklarer ikke så mye fordi man tenker det er bedre at elevene konstruerer sin egen kunnskap.
Og det er nettopp denne hypotesen forskerne i apeeksperimentet utfordrer. De ville finne ut hvor viktig herming er for å tilegne seg ny kunnskap.
Herming ga belønning
For å teste effekten av herming, tok forskerne én sjimpanse fra hver flokk til side for å lære oppskriften av et menneske. Først måtte de plukke opp en rød ball. Når de så la ballen i en skuff og lukket skuffen, kom det peanøtter ut av en luke.
Tilbake i hver sin flokk demonstrerte de løsningen for de andre, og da tok det ikke lang tid før hele 14 individer kunne kose seg med peanøtter. Det umulige ble altså mulig når apene fikk lære ved å herme. Slik er det også for mange andre individer.
Ta for eksempel humler. Selv om de har en hjerne som utgjør 0,0005% av hjernen til en sjimpanse, kan de lære gjennom herming. Det viser et eksperiment der humler fikk mulighet til å få sukkervann hvis de klarte å manøvrere seg gjennom to hindre. Først skulle de flytte en blå knapp for å komme til en rød knapp. Når de så dyttet på den røde knappen, fant de sukkervannet. Men selv om de fikk mange dager på å prøve og feile, var det ingen humler som klarte utfordringen. Da tok forskere affære og klarte å trene ni humler til å komme seg gjennom den lille hinderløypa ved hjelp av positiv forsterkning for hver minste fremgang. Og når disse humlene viste løsningen til andre humler, var det flere som lærte triksene. Herming var nøkkelen til læring.
Arbeidsminnevennlig
I Forskerfabrikken frykter vi at mange elever i norske skoler får unødvendige utfordringer fordi undervisningen i for stor grad består av utforskende læring. Det er krevende for arbeidsminnet å utforske helt nye og komplekse sammenhenger på egen hånd . Arbeidsminnet til en voksen kan håndtere 4-7 informasjonsenheter om gangen. Hos barn er kapasiteten lavere. Det skal derfor ikke mye til før hjernen blir overbelastet, og da kan den ikke lære noe som helst.
Direkte instruksjon og veiledet utforskning
I stedet underviser vi derfor ofte ved hjelp av veiledet utforskning og direkte instruksjon. Her får elevene forklart hva de skal gjøre og hva som skjer, og når noe er ekstra krevende, får de mulighet til å herme etter læreren trinn for trinn.
Allikevel blir det spennende og utforskende, for vi avslører ikke alt med en gang. Underveis stopper vi også opp og stiller spørsmål og diskuterer. Noen ganger får også elevene jobbe selvstendig og utforskende, men innenfor tydelige rammer. Og hele veien tar vi flere sanser i bruk når vi eksperimenterer. Resultatet blir mange glade elever som opplever mestring og læring. Det gjenspeiler også evalueringen av vår sommerskole, hvor hele 99% av deltagerne forteller at de både har hatt det moro og lært noe.
Vår pedagogikk får støtte fra flere metastudier som er oppsummert i boken «Synlig læring» av John Hattie. Elever som får lære gjennom direkte instruksjon, lærer mye mer enn elever som jobber problembasert og elevsentrert. Noen sentrale kjennetegn ved direkte instruksjon, som også Forskerfabrikken følger er:
- Læreren bør ha en klar idé om hva som er målet med undervisningen.
- Læreren bør ha veiledninger for hvordan hen skal undervise.
- Læreren gir eleven veiledet praksis slik at elevene kan oppleve forståelse gjennom å jobbe med en aktivitet.
- Læreren avslutter aktiviteten med å sette det hele inn i en større sammenheng.
- Elevene får mulighet til selvstendig praksis.
Kilder:
- Learning from others what cannot be learnt alone. Nature, vol 627, s 491-492, 2024
- Imitation is necessary for cumulative cultural evolution in an unfamiliar, opaque task. Helen Wasielewski, Hum Nat, 25(1):161-79, 2014
- Synlig Læring, John Hattie, Cappelen Damm Akademisk, 2014
- Why Minimal Guidance During Instruction Does Not Work: An Analysis of the Failure of Constructivist, Discovery, Problem-Based, Experiential, and Inquiry-Based Teaching. Paul A. Kirschner et al, Educational Psychologist, 41(2), 75–86, 2006
- Bilder fra Unsplash, Bilde 1, Bilde 2
