Å mestre fag som norsk, naturfag og matte, krever mer enn faglig kunnskap. Det er også viktig å kunne tenke på ulike måter. Her forteller vi om tre slike tenkeferdigheter og hvordan barn kan få trening i å bruke dem.
I flere uker skjedde det samme. Læreren ga noen merkelige matteoppgaver i hjemmelekse. I stedet for å finne riktig svar, skulle elevene finne ut hvilket svar som var feil. I andre oppgaver skulle de si at et svar var feil når det var riktig og riktig når det var feil. Og i en tredje oppgavetype skulle de sortere tall i rekkefølge og deretter forsøke å huske dem. På skolen var også noe annerledes. Her løste elevene oppgaver sammen på en ny måte. Først leste læreren opp et problem. Deretter skulle alle tenke over problemet alene. Så skulle de diskutere i mindre grupper før hele klassen diskuterte sammen. Slik fikk de mange ulike synspunkter på problemet.
Tenketrening i mattetimene
Eksperimentet varte i åtte uker og 123 elever fra fem klasser deltok. Tre av klassene var med på eksperimentet mens to klasser fungerte som kontroller. Både da forsøket startet og da det var ferdig, målte forskerne hvor gode elevene var i matematikk. De undersøkte også i hvilken grad elevene mestret tre tenkeferdigheter. Hadde de kontroll over egne impulser? Klarte de å huske tall de hadde sett for noen sekunder siden? Og klarte de å tenke fleksibelt slik at de i det ene øyeblikket fulgte én regel, men i det andre øyeblikket en annen?
Avgjørende for læring
Disse tenkeferdighetene er nemlig avgjørende for å mestre matematikk og andre fag. De hjelper oss når vi står ovenfor noe nytt og ukjent. Og slike ferdigheter kommer ikke helt av seg selv. Det er jo lettere å fortsette å gjøre det vi alltid har gjort enn å forandre oss, å gå på autopilot. Og det er lettere å gi etter for en impuls enn å motstå den. Men denne måten å tenke på gjør oss ikke klokere. For å lære noe nytt, må vi ha kontroll over hva vi skal fokusere på. Vi må huske og bearbeide informasjon, og vi må kunne tenke fleksibelt og variert. I det ene sekundet er vi analytiske og strukturerte, og i det andre er vi kreative og ser ting fra ulike vinkler. Alle disse ferdighetene spiller på lag.
Eksekutivfunksjonen er avansert tenkning
Forskere kaller slike tenkeferdigheter for vår eksekutivfunksjon eller for avanserte tenkeferdigheter. Og i studien som er beskrevet her, trente elevene nettopp opp slike ferdigheter mens de gjorde matematikk, og det ga resultater. Elevene fikk ikke bare bedre eksekutivfunksjon. De ble også bedre i matematikk. Avanserte tenkeferdigheter og matematikk henger altså sammen. I Forskerfabrikken trener vi derfor på slike ferdigheter samtidig som vi jobber med matematikk. For mange studier viser at trening i avansert tenkning gir økt evne til å lære.
Leken matte og tenketrening i sommerskolen
I årets sommerskole for eksempel, inkluderer våre økter med leken matematikk også trening i avanserte tenkeferdigheter. I stedet for å finne riktig svar på regneoppgaver, skal vi bestemme hvilket av to svar som er feil. For da må vi tenke oss om en ekstra gang, og det trener opp impulskontroll. Vi skal også øve på å huske tallrekker og sortere dem på ulike måter. Det gir arbeidsminnet trening i å huske tall. Og sist, men ikke minst, skal vi tenke fleksibelt og kreativt mens vi løser matematiske gåter og grubliser. Det blir lekent, annerledes, og alle er med. Vi sitter ikke ved pultene, men jobber stående i mindre grupper mens vi tegner og rabler på veggtavler. Vi får bevege kroppen mens vi lærer matematikk og gjør spennende oppdagelser.
Kilder:
- Executive Functions, Adele Diamond Annu Rev Psychol., vol 64, 2013
- Training Executive Functions Within the Mathematical Domain: A Pilot Study with an Integrated Digital-Paper Procedure in Primary Second-Grade, Costanza Ruffini, et al, Mind, Brain and Education, 30 jan. 2024
- Bildet fra: Unsplash
